1.1 Nasjonale føringer og rammebetingelser

Elektrisitet er den dominerende energikilde for stasjonær anvendelse i Norge. Over 99 % av denne produksjonen kommer fra vannkraftverk. Bidraget fra vannkraftsystemet er 118 TWh i et normalt år, men kan i tørre år komme ned i 89 TWh. I et vått år vil produksjonen kunne komme opp i 150 TWh.

Et økende forbruk av elektrisitet har gitt utfordringer både for energi- og effektoppdekningen. I løpet av de siste årene er Norges kraftbalanse betydelig svekket ved at tilgangen på ny kraft har vært vesentlig mindre enn økningen av elektrisitetsforbruket. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan forsyningssituasjonen i Norge bli vanskelig, spesielt i et tørt år. Kraftbalansen frem mot 2015 vil derfor i økende grad vil være avhengig av import. Importmulighetene vil imidlertid avgrenses av den fysiske utvekslingskapasiteten med utlandet.

Markedsmessige forhold og miljømessige rammebetingelser tilsier at alternativ fornybar energi vil få en større plass i energiforsyningen i årene framover. Et slik ønske framgår også av stortingsdokumenter som drøfter norsk klima- og energipolitikk og gjennom de vedtak og føringer som ligger i Klimakonvensjonen, Kyotoprotokollen og de senere års videreføringer av denne.

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling – dugnad for framtida, peker på økt satsing på fornybare energikilder som bio-, vind- og solenergi som nødvendige tiltak for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Videre er samme tema tatt opp i Stortingsmelding nr 54 (2000-2001) Om klimapolitikken og i Stortingsmelding nr 29 (1998-99) Om energipolitikken. I energimeldingen heter det bl.a. at: Det er et mål å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010. Denne målsetningen for vindkraft i Norge har alle de tre siste regjeringer stått bak.

I EUs direktiv om fornybare energikilder som trådte i kraft i oktober 2001, er det satt som mål at 12 % av energiforbruket og 22,1 % av elektrisitetsforbruket i EU skal komme fra fornybar energi i år 2010. Dette innebærer en økning av forbruk av fornybar kraft fra 14 % i 1997 til 22 % i 2010.

1.2 Valg av utbyggingslokalitet

Det er vurdert flere lokaliteter for vindkraftutbygging i Fitjar Kommune. Fitjarøyane nord og vest for Fitjar sentrum har gode vindforhold, men vil kreve store investeringer i ny infrastruktur. Området er også vurdert som uaktuelt på grunn av dets verneverdi. Fjellområdet/platået sør og vest for Kinno er også vurdert. Her vil man ha tilnærmet samme forhold vedrørende eksisterende infrastruktur som for Midtfjellet. Vindforholdene her er imidlertid vesentlig dårligere, noe som vil resultere i en vesentlig høyere investering pr kWh, og alternativet er derfor ikke vurdert/utredet videre. Midtfjellet er valgt på grunn av sine særdeles gode vindforhold, sin beliggenhet i forhold til eksisterende infrastruktur, og fordi man har antatt at en utbygging vil ha få negative konsekvenser utover landskapspåvirkning.

1.3 Beskrivelse av tiltakshaver

Midtfjellet Vindkraft AS er stiftet av Fitjar Kraftlag PL og det danske energiselskapet ENERGI E2. Selskapet har til formål å bygge og drifte Midtfjellet vindkraftpark og er etablert i Fitjar kommune. Midtfjellet Vindkraft AS eies med 50 % hver av de to selskapene, og har sitt forretningskontor i Fitjar Kommune. Det er inngått en aksjonæravtale om finansiering og eierskap i en utbyggings- og driftsfase av vindkraftparken. ENERGI E2 vil da eie minst 66 % av selskapet og Fitjar Kraftlag minst 20%. ENERGI E2 vil være ansvarlig for finansieringen av en eventuell utbygging. Fitjar Kraftlag PL er et samvirkelag som i sin helhet er eid av abonnentene i Fitjar, mens ENERGI E2 er et dansk ikke børsnotert aksjeselskap. Selskapet vil dersom Europakommisjonen gir tillatelse til det bli eid av Dansk Olje og Naturgass AS, DONG.

1.4 Eiendomsforhold

Ca 2/3 av Midtfjellet Vindpark ligger i et privat sameige, Fitjar Fjellsameige, som administreres av et styre. Alle grunneiere (ca 165 ) som har retter i fjellet i Fitjar er med i sameiet. Det er inngått leieavtale med styret i sameiet om leie av eiendommen til vindkraft. For at avtalen skal være gyldig er man avhengig at Årsmøtet i Fitjar Grunneigarlag godkjenner avtalen med alminnelig flertall. En slik godkjennelse kan først skje innen utgangen av januar 2006. Resten av arealet, ca 1/3, ligger på privat grunn. Grunneierne har samtykket til at deres grunn brukes til vindkraft, og det forhandles nå med disse grunneierne basert på en likelydende avtale som den man har gjort med Fitjar Grunneigarlag’s styre.

Skulle man likevel ikke oppnå et flertall for avtalen på grunneigarlagets årsmøte ønsker tiltakshaver å søke om at det gis

• Generell ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslovens § 2.
• Forhåndstiltredelse, dvs. tillatelse til å sette byggingen i gang før skjønn er avholdt i medhold av oreigningslovens § 25.

1.5 Utformingsprosess

Tiltakshaver har ved utformingen av vindparken vektlagt samarbeid med lokalsamfunnet. Et overordnet resultatmål for prosessen har vært å avdekke alle spesielle konflikter og interesser knyttet til planområdet. Et viktig ledd i dette arbeidet har vært bruken av en referansegruppe, som ble nedsatt i april 2005. Gruppen har vært bredt sammensatt, og både kommuneadministrasjon, politiske partier, foreninger og organisasjoner har deltatt. Mandatet for referansegruppen har vært å gi innspill til utformingsprosessen, samt å sikre en kvalitativ god datainnhentning. En viktig del av arbeidet til gruppen har vært å gi anbefalinger om lokale ressurspersoner som kunne bidra med informasjon om verdier og interesser knyttet til planområdet. Videre er annen tilgjengelig informasjon om området hentet inn. Dette arbeidet ble avsluttet med utarbeidingen av såkalte konfliktkart, som referansegruppen har kvalitetssikret. Konfliktkartene er videre i utformingsprosessen lagt til grunn for utformingen av vindparken.

Før mølleparkens layout ble utformet, ble det arrangert to møter med referansegruppen. Et første utkast til layout ble presentert for referansegruppe i et tredje møte. Referansegruppen og grunneiere ble så gitt anledning til å komme med innspill til denne layouten. Den endelige layout har også blitt noe endret som et resultatet av denne prosessen. Utformingen av vindparken har derfor blitt til som et resultat av avveininger mellom energiøkonomiske betraktninger og hensynet til miljø, lokalsamfunn og grunneiere.

1.6 Søknads- og utredningsprosessen