2 TILTAKSBESKRIVELSE

2.1 Innledning

I melding for tiltaket datert 18.05. 2004 er det beskrevet en mulig utbygging på ca 100 MW. Tiltakshaver har gjennom utredningsprosessen konstatert at vindresursene og teknologiutviklingen gjør det mulig å ta ut mer energi fra området uten at det medfører vesentlig større negative konsekvenser, og har derfor valgt å utrede et alternativ på inntil ca 140 MW installert effekt. Endelig valg av vindmølletype vil primært avhenge av økonomi, tekniske løsninger, anbud osv. Tiltakshaver ser for seg bruk av møller med størrelse fra 2,0 MW til 5,0 MW effekt. Antall vindmøller som blir benyttet i vindparken vil avhenge av valgt møllestørrelse, og det er aktuelt med et antall fra 30 til 36 møller. I tabell 2.1 er det en oversikt over alternative utbyggingsløsninger for vindparken, og hvordan dette slår ut i energiproduksjonen (Tilgjengelighet er satt til 95 %).

Hovedalternativet for utredningen omfatter 36 møller a 3,8 MW, tilsvarende en total effekt på 137 MW. Hovedalternativet er kun valgt for å illustrere en mulig utbyggingsløsning, og må ikke betraktes som en endelig valgt utbygging. Alternativet er likevel utredningsalternativet for konsekvensutredningen.

Ved en endelig valgt utbyggingsløsning vil også plasseringene av de enkelte møllene kunne avvike noe fra det som framgår på figur 2.2.

Tabell 2.1. Aktuell utbyggingsløsninger for Midtfjellet vindpark

Samlet utbygging 90 MW 137 MW
Møllestørrelse 2,7 MW 3,8 MW
Antall enheter 33 36
Produksjon pr. enhet (GWh/år) 8,1 10,8
Produksjon totalt (GWh/år) 267 389

Vindmøllene og annet tyngre utstyr vil bli fraktet til Fitjar med båt. Vindmøllene vil bli tatt på land over kaien i Årskog industriområde. Det kan også bli aktuelt å benytte fergekai i Sandvikvåg til spesialkjøretøy og kran(er). Riksvei 545 vil bli benyttet ved frakt av møllene og utstyr fra kai til Rimbareid. Fra Rimbareid vil eksisterende kommunevei/anleggsveg som fører opp til planområdet bli benyttet. Transporten av møllene på eksisterende veier vil ikke kunne realiseres uten å gjennomføre tiltak på visse veistrekninger. Det vil være behov for å justering av veien i Fitjar sentrum, samt utbedring av avkjørslene ved Årskog og på Rimbareid. For den videre transporten til mølleparken vil deler av veien måtte utbedres og flere kurver må rettes ut.

Internt i parken må det fremføres vei til hver enkelt mølle, samt oppstillingsplass for montasje. Hver enkelt mølle vil ha sin egen transformator, der spenningen transformeres fra møllegeneratorens spenningsnivå til 22 kV. Mølletransformatoren vil monteres nederst i mølletårnet, -alternativt i egen kiosk ved siden av møllen. Fra hver mølle føres kraften i 22 kV - kabler nedgravd i vei. Kablene føres fram til en felles koblings- og transformatorstasjon der spenningen transformeres opp til 132 kV. Energien transporteres ut fra Midtfjellet via en kabel fra transformatorstasjon til eksisterende 66 kV linje, som ombygges med øket linjetverrsnitt, og fra 66 kV til 132 kV.

Tiltakshaver er kjent med at det under KU-prosessen er kommet til flere vindkraftprosjekter som også ønsker å overføre sin energi til Stord transformatorstasjon. Dersom disse prosjektene får konsesjon vil det kreve en betydelig og kostbar ombygging av Stord transformatorstasjon. Den samfunnsøkonomisk - og teknisk beste løsningen vil under en slik forutsetning være å bygge en ny 300 kV linje fra Midtfjellet langs østsiden av Stord til eksisterende 300 kV linje ved Jektevik i Stord Kommune. Dette vil i så fall være et tiltak som krever en mer omfattende utredning en den som er gjennomført for Midtfjellet Vindpark. Tiltakshaver har gjennomført en forhåndsstudie av dette alternativet for å kunne fastslå om det er et realistisk alternativ. Utredningene som er gjennomført så langt viser at en slik overføring vil være det beste teknisk/økonomiske alternativet om noen eller alle vindkraftparkene det nå arbeides med i Sunnhordland blir realisert. De foreløpige miljøutredningene knyttet til dette alternativet viser også at det med mindre justeringer av den foreslåtte traseen, vil de negative konsekvensene være relativt små.

2.2 Lokalisering av vindparken og tilhørende anlegg

Midtfjellet Vindpark planlegges lokalisert i den nordre enden av øya Stord, i Fitjar kommune (se figur 2.1). Vindparken vil bli etablert på de nordligste fjellområdene på øya, like øst for tettstedet Fitjar. Planområdet for vindparken omfatter ca 15 km2, og dekker arealer i høydelag mellom 220 og 500 moh. De fleste av de 36 møllene vil bli plassert på Midtfjellet og Handfjellet – som er de to største høydedragene innenfor planområdet. Mølleparken har en utstrekning på 6 km og en bredde på 3 km.

Innenfor planområdet er det i dag ikke fast bosetning, men fire hytter ligger nord i området. Foruten en anleggsvei som er ført fram til Svartavatnet helt sør i planområdet er det ingen veier innenfor den planlagte mølleparken. Planområdet benyttes i dag hovedsakelig som utmarksbeite for småfe og som turområde for lokalbefolkningen.

2.3 Infrastruktur og arealbeslag

Beliggenhet av planområdet og infrastruktur framgår av figur 2.1, og 2.2.

Hovedalternativet omfatter totalt 36 vindmøller som er fordelt noenlunde jevnt på høydedragene Midtfjellet og Handfjellet. Fordelingen av turbinene i planområdet er bestemt av energibetraktninger ut fra vindforhold, topografi og innbyrdes avstand. Minsteavstanden mellom vindturbinene er ca 4-5 ganger rotordiameteren – noe som tilsvarer ca 450550 meter. For hver turbin vil det bli etablert en oppstillingsplass for mobilkran, som vil være nødvendig ved montering av møllene. Hver mølle beslaglegger et sirkulært areal med diameter på inntil 12 m. Ved møllen er det dessuten behov for planert oppstillingsplass for mobilkran, og areal hvor man kan mellomlagre/montere større mekaniske komponenter som f. eks vinger og tårn. En slik arbeidssone vil være innefor en radius av 100 meter rundt møllen. Det vil bli etablert vei fram til hver mølle i parken. Den samlede veilengde (inkludert atkomstveien) i mølleparken vil være på ca 26 km. Som det framgår av figur 2.2 legges atkomsten til mølleparken via eksisterende anleggsvei til Svartavatnet. Aktuell veibredde for atkomstvei og interne veger i parken vil være minst 5 meter. Veiene vil ha en maksimal stigning på 1: 13.

- 12 -

Transformatorstasjonen for vindparken vil bli plassert sentralt i vindparken, som det framgår av figur 2.2. Fra hver mølle vil det bli lagt en 22 kV strømkabel i veibanen fram til transformatorstasjonen. Mølleparken vil bli tilknyttet det eksisterende elektriske regionalnettet via transformering fra 22 kV til regionalnettets spenning.

Planområdet for mølleparken utgjør, slik det framgår av figur 2.1 og 2.2, totalt ca 15 km2. Ingen møller vil bli plassert utenfor planområdet, men planområdet vil bli utnyttet i varierende grad avhengig av valg av møllestørrelse og veitrasé. Med en utbyggingsløsning med 36 møller, som vist på figur 2.2, vil vindparken legge direkte beslag på ca 1,3 km2. Resten av arealet innenfor området vil kunne benyttes som i dag så fremt det ikke er til hinder eller skade for kraftproduksjonen.

Arealbeslaget i hovedalternativet fordeler seg som følger:

Atkomstvei (Eksisterende vei) 0,10 km2 Interne veier 0,50 km2 Vindmøller, oppstillingsplasser og arbeidssone 0,60 km2 Transformatorstasjon, tilførselskabel

og servicebygg 0,10 km2

- 13 -

2.4 Vindmøller og veianlegg

2.4.1 Møller

Hver vindmølle fundamenteres til fjell med et betongfundament i kombinasjon med forankringsstag. Samtlige fundamenter vil bli plassert på fjellgrunn. Vindmøllens størrelse er bestemmende for størrelsen på fundamentet. Det finnes ulike fundamentløsninger, som er avhengig av møllestørrelse og beskaffenhet av fjellgrunnen. Etter at møllen er ferdig montert vil betongfundamentet ha svært liten utstrekning utenfor møllefoten. Det må forutsettes at det finnes/opparbeides egnet plass for oppstilling av kranbil for montasje av vinger etc. ved hver mølle. Arealbehov til montasje/oppstillingsplass vil bli i størrelsesorden 15 dekar pr. vindmølle. Plassen vil bli utformet i samarbeid med leverandør og tilpasset best mulig både topografi og landskap. I hovedalternativet vil 3,8 MW møller ha en total høyde på 145 meter. Høyden på navet vil være på 90 meter, mens rotordiameter blir ca 110 meter. Endelig mølletype vil bli fastlagt gjennom en prosjekteringsfase, men det er sannsynlig at en trevinget mølle vil bli benyttet. Figur 2.3 illustrerer en sannsynlig mølletype som vil bli benyttet i mølleparken. Vindmøllene vil produsere elektrisk energi ved vindhastigheter mellom ca 3 m/s og ca 30 m/s. Produksjonen av energi vil øke raskt fra 3 m/s opp til full produksjon ved ca 12-14 m/s. Ved vindstyrker over ca 30 m/s stoppes møllene for å unngå store mekaniske belastninger på konstruksjonen.

Endelig valg av mølletype vil bli gjort gjennom en anbudsrunde. Foruten å tilfredstille nasjonale krav og internasjonalt aksepterte standarder og miljøkrav, vil det i valg av mølletype bli lagt vekt på møllenes tekniske og økonomiske egenskaper. Moderne vindmøller anses å være sikre mot alle former for utslipp, men ettersom en mølleplassering i nedslagsfeltet til drikkevannskilden Svartavatnet er aktuell, vil det vil bli valgt mølleløsninger som er svært godt sikret mot utslipp av olje- og smørepartikler. På tre av mølleposisjonene er det ønskelig å montere testmøller for å legge til rette for testing av ny mølleteknologi. Disse møllene vil skille seg i fabrikat, mulig utforming, tårnhøyde og rotordiameter. Primært ønskes disse møllene plassert i posisjon 8, 9, og 10 (se figur 2.2). Møllene vil ha en tårnhøyde på 90 – 115 m og med rotordiameter på inntil 145 meter. Hensikten med testmøllene er å utprøve nye mølleløsninger, nye tekniske konsept og/eller komponenter i tilknytning til eksisterende møller.

- 14 -

Fundament

Det finnes ulike alternativer til fundament, hvorav hovedtypene skiller seg fra hverandre i hvordan innfestingen i fjell foregår. Den ene hovedtypen benytter seg av en flens som festes til fjellet ved hjelpe av forspente strekkstag. Den andre hovedtypen benytter seg av en armert betongkonstruksjon som sprenges ned i fjellet. Ved denne metoden vil det gå med inntil 500 m3 betong pr. fundament. Valg av fundament vil gjøres i detaljprosjekteringen.

2.4.2 Veier

Atkomsten til vindparken fra riksvei 545 skjer ved Rimbareid, like sør for Fitjar sentrum. Derfra vil kommuneveien bli benyttet fram til Juvet, og videre fram til mølleparken benyttes eksisterende anleggsvei. Veilengde inn fra RV 545 til selve parkområdet er 4,5 km. Denne veistrekningen vil bli opprustet til en kjørebanebredde på minst 5 m. Der veien ikke tilfredsstiller krav til stigningsforhold og kurvatur vil den bli utbedret.

Interne veier i vindmølleparken vil ha samme standard som eksisterende anleggsvei til Svartavatnet. Det må bygges vei fram til hver mølle, og total veilengde internt i parken blir ca 26 km med hovedalternativet. Det er planlagt å opprettholde eksisterende bom for atkomstveien til vindparken ved Juvet for å unngå motorisert ferdsel inne i selve vindparken.

Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. Over torv- og myrområder vil bløte masser bli skiftet ut med masser av sprengstein. På løsmasser vil veien bli bygget opp av 35 cm sprengstein og avrettet med 15 cm knust masse. På fjell blir det avrettet med et 15 cm tykt lag av knust masse. Veien er planlagt med største stigningsforhold 1 : 13. Til bygging av veier og oppstillingsplasser er det behov for fyllmasser av stein. Alternativt til transport av steinmasser over lengre strekninger vil tiltakshaver vurdere etablering av eget steinbrudd på stedet eller i nærheten. Transformator-/ sekundærstasjon vil plasseres inn i fjellet slik at tomten nyttes som masseuttak. Andre masseuttak vil bli bestemt i samarbeid med kommune og grunneiere.

2.5 Elektriske anlegg

2.5.1 Systemmessige forhold

Det er foretatt en grundig vurdering av de systemmessige forhold på følgende områder:

  • Driftsspenning på det interne kabelnett i vindparken
  • Lokalisering av transformatorstasjon i vindparken
  • Systemspenning og trasé for overføringsledning frem til et tilknytningspunkt i eksisterende nett

Det er vurdert systemspenning 22 kV og 33 kV på internnettet. Det er beregnet at 33 kV systemspenning gir ca. 1,74 mill. lavere anleggskostnader for kabelnettet, og dette gir dessuten 300 kW lavere tap ved full produksjon. En 33 kV spenning kan imidlertid medføre noe høyere kostnader i de enkelte vindturbiner. Det er dessuten ønskelig å legge en forbindelse til Fitjar Kraftlag`s 22 kV fordelingsnett, noe som gir en økonomisk gevinst. En slik forbindelse vil kreve en ekstra transformering dersom det velges 33 kV systemspenning. I vurderingene er det også tatt hensyn til at det i Norge er liten tilgjengelighet på 33 kV materiell, noe som kan føre til større avbruddskostnader. Etter en totalvurdering er 22 kV systemspenning vurdert å være den gunstigste løsningen.

Ved lokalisering av transformatorstasjonen har det vært viktig at den skal ligge lavt i terrenget og i størst mulig grad skjermet for innsyn. Lokaliseringen skal også være tilnærmet optimal med hensyn til anleggskostnader og tap i det interne kabelnett. Det har også vært viktig at det er lett å etablere atkomstvei til transformatorstasjonen fra det interne vegsystem, samt at lokaliseringen må gi en gi en naturlig utgang for overføringsledningen. Den valgte plassering tilfredsstiller disse kriterier.

For overføringsledningen er det utført systemanalyser i samarbeid med Sunnhordland kraftlag AS (SKL), som er regionalnettseier og kraftsystemansvarlig. I melding for vindparken er det påpekt at en ledningstrase enten kan legges på vestsiden eller på østsiden av øya Stord. Det er vurdert overføringslinjer med både 66 kV og 132 kV systemspenning på vestsiden av øya fram til Stord transformatorstasjon. SKL anbefaler likevel at det velges en 300 kV ledning som føres på østsiden av Stord, og som tilknyttes eksisterende 300 kV nettet som Tavgrening ved Jektevik. Dette valget begrunnes med at eksisterende kapasitet i Stord transformatorstasjon er for liten dersom ett eller flere av de lokale vindkraftprosjektene som Selbjørn, Stolmen, Store Kalsøy, Langevåg, Rolvsnes og/eller Midtfjellet får konsesjon. Den samlede effektinstallasjon for disse prosjektene er så stor at Stord transformatorstasjon må da gjennomgå en svært omfattende og kostbar ombygging. Ved å bygge en ny 300 kV ledning på østsiden av Stord primært for Midtfjellet Vindpark, vil de øvrige vindkraftprosjektene kunne overføres til det eksisterende regionalnett, dersom noen små forsterkninger blir gjennomført.

Da ingen av de øvrige vindkraftprosjektene har fått utbyggingskonsesjon, har likevel Midtfjellet Vindkraft AS valgt å primært søke om tilknytning til eksisterende 66 kV linje mellom Litlabø (Stord transformatorstasjon) og Årskog, samt å ombygge denne med økt tverrsnitt og økt systemspenning til 132 kV.

Midtfjellet Vindkraft AS vil sammen med konsesjonssøknaden for Midtfjellet Vindpark likevel forhåndsmelde en 300 kV overføring mellom Midtfjellet og Jektevik.

2.5.2 Elektriske overføringsanlegg

Overføringslinje

Med grunnlag i systemutredninger og diverse forarbeid for foreliggende søknad, vil Midtfjellet Vindkraft søke om ett hovedalternativ. Dette alternativet medfører tilknytning til eksisterende 66 kV ledning like vest for vindparken, som vist på figur 2.5. Som det framgår av figuren, vil kabelen fra transformatorstasjonen stort sett bli lagt i veibanen, men helt i vest blir den lagt utenfor veien.

Det vil likevel bli redegjort for en alternativ løsning med en 300 kV linje på østsiden av Stord (se under kapittel 2.5.3). Dette alternativet, som er ca 22 mill billigere eks. hensyn til nett-tap, vil måtte underlegges en mer omfattende utredningsprosess. I tillegg vil alternativet avhenge av at andre vindkraftanlegg i Sunnhordland gis konsesjon før tiltakshaver tar stilling til om det ønskes realisert.

I eller ved hver vindmølle monteres en transformator med tilhørende koblingsanlegg, som hever spenningen fra maskinspenning til 22 kV. Overføringsanlegget videre består av:

  • Internt kabelnett i vindparken
  • Transformatorstasjon
  • Overføringsledning
Internt kabelnett i vindparken

Det legges pex-isolerte 22 kV jordkabler fra hver vindturbin og frem til transformatorstasjonen for mølleparken. Kablene vil bli lagt i sandfylt grøft med overdekning på min. 50 cm, primært i veiskulderen på de interne veiene i parken. Der det er stor omvei å føre kablene frem i veiskulderen, kan det på enkelte korte strekninger bli anlagt grøft utenfor veibanen. I samme grøft som høyspenningskablene vil det bli lagt en optisk fiberkabel som benyttes for signaloverføring og styring. Antall kabelkurser og kabeldimensjoner er valgt ut fra kriterier som termiske forhold, tapsoptimale forhold og kortslutningseffekt. Basert på et forprosjekt med 36 vindturbiner a 3,8 MW, vil det gå med 31,74 km høyspenningskabel, fordelt på følgende dimensjoner:

TSLE 24 kV, 3x1x 95 mm2 Al: 1,64 km TSLE 24 kV, 3x1x150 mm2 Al: 7,34 km TSLE 24 kV, 3x1x240 mm2 Al: 4,35 km TSLE 24 kV, 3x1x400 mm2 Al: 12,61km TSLE 24 kV, 3x1x630 mm2 Al: 5,80 km

I vedlegg 4.1 er vist utførelsen av kabelsystemet.

Transformatorstasjon

Transformatorstasjonen vil bestå av bygning med grunnflate ca 650 m2 som inneholder transformatorcelle, koblingsanlegg, kontrollrom, sanitærrom og et rom for oppakking og avfallshandtering.

Bygget vil inneholde:

  • Transformatorcelle med plass for en krafttransformator132/66/22 kV, 150 MVA
  • 1 stk. krafttransformator med lastkobler 132/66/22 kV, 150 MVA, YN/y0, kjøling ONAN/ONAF
  • 1 stk. 132 kV koblingsanlegg, utført som innendørs kompaktanlegg
  • 1 stk. 66 kV koblingsanlegg, utført som innendørs kompaktanlegg
  • 1 stk. jordslutningsspole 22 kV (avhengig av tilknytningen mot distribusjonsnettet i Fitjar)
  • 22 kV kabelforbindelse fra krafttransformator til 22 kV koblingsanlegg
  • Ca. 11 bryterfelt 22 kV og et målefelt
  • 1 stk. stasjonstransformator 22 / 0,23 kV, ca. 100 kVA for styrestrøm, lys, varme og arbeidsstrøm
  • Evnt. kondensatorbatterier, avhengig av vindturbinenes utførelse og evne til å regulere reaktiv lastflyt

Det vil bli opparbeidet atkomstvei, parkeringsplass og plass for kranoppstilling i tilknytning til transformatorstasjonen.

Vannforsyningen til transformatorstasjonen vil komme fra bekk eller fra borehull/sisterne til nødvendig vannforsyning. Sanitæranlegget får lukket tankanlegg og det anlegges infiltrasjonsgrøft for overflatevann/gråvann. Transformatorcellen får steinfilter, oljeoppsamlingskar og olje-avskiller for å kunne handtere eventuelt oljesøl ved anlegget.

I forbindelse med vindmølleparken vil det bli behov for et serviceanlegg med bl. a. oppholdsrom, verksted, lager og eventuelt driftsentral. Dette anlegges i eller i tilknytning til Fitjar Kraftlag`s bygninger på Årskog.

Byggekostnader

En utbygging av det elektriske systemet for vindparken har følgende kostnadsestimater:

Internt kabelnett i vindparken: 19,10 mill. kr. 132/66/22 kV trafostasjon på Midtfjellet inkl. bygning: 26,20 mill. kr. 132 kV og 66 kV kabler til Årskog: 24,75 mill. kr. Ombygging av eksisterende ledning til Stord til 132 kV inkl kabel Stord: 9,50 mill. kr. Transformator og koblingsanlegg på Stord: 13,70 mill. kr. SUM 93,25 mill. kr.

Tapskostnader i nettet er ikke inkludert

Enlinjeskjema, valgt lokalisering og 300 kV transformatorstasjon fremgår av vedlegg 4.2, 4.3. og 4.4.

Det søkes om konsesjon for følgende overføringslinjer:
  • Eksisterende 66 kV linje mellom Årskog og Stord transformatorstasjon oppgraderes til 132 kV spenning.
  • Eksisterende linje Årskog – Stord (FeAl 120) blir oppgradert til 594-Al 59. Stord transformatorstasjon utvides med en ny transformator for transformering av spenninger mellom 66 kV og 132 kV med nødvendig koblingsanlegg.
  • 132 kV og 66 kV kabler legges mellom Midtfjellet transformatorstasjon og eksisterende 66 kV linje alternativt Årskog transformatorstasjon.

2.5.3 Alternativ overføringsanlegg

En alternativ nettilknytning av vindparken vil med stor sannsynlighet bli konsesjonssøkt dersom ett eller flere regionale vindparkprosjekt får konsesjon. Tiltakshaver vil derfor sammen med konsesjonssøknaden sende separat forhåndsmelding av en slikt alternativ. Det blir da vurdert en løsning med en 300 kV kraftledning fra Midtfjellet transformatorstasjon og fram til Børtveit i Stord kommune (se figur 2.6). Her vil ledningen tilknyttes eksisterende 300 kV - ledning i samlemasten for fjordspennet over Langenuen. I meldingen for Midtfjellet Vindpark inngikk et 66 kV trasealternativ på østsiden av Stord. Ved økning av systemspenning til 300 kV vil det derfor være nødvendig med en egen søknads- og utredningsprosess for dette alternativet. En 300 kV på østsiden av Stord vurderes likevel som det mest realistiske tilknytningsalternativet for Midtfjellet vindpark, og det er det derfor gjennomført foreløpige konsekvensvurderinger av denne linjetraseen. Denne rapporten er vedlagt konsesjonssøknaden som en egen fagrapport. Nedenfor er det beskrevet ledningstrasé og tekniske spesifikasjoner for dette sannsynlige tilknytningsalternativet for vindparken.

En ny 300 kV ledning vil ha følgende data:

Trasèlengde: ca. 9,7 km, herav 5,9 km i Fitjar og 3,8 km i Stord kommune Trasè Inntegnet med rødt, merket alt. 1, på vedlagte kart tegn. B-12562 Elektrisk system 3-faset vekselstrøm, 50 hz, med direkte jordet 0-pkt. Systemspenning: 300 kV Strømførende liner: 3 x feral nr. 481 ”Parrot” Toppliner: 2 stk av legert feral med ledningsevne ca. som 60 mm2 cu. Linekonfigurasjon: Planoppheng med faseavstand 9,0 m. Isolatorer: Isolatorkjeder av hengeisolatorer av herdet glass. Mastetype: Varmforsinkede stålmaster ” Statnett type” se vedlegg 4.5. Antall master: ca. 2,5 pr. km. Rettighetsbelte. Skogryddingsbelte og byggeforbudsbelte med bredde 38 m.

Byggekostnader.

Basert på et forprosjekt, er byggekostnadene for overføringsanlegget beregnet slik:

Internt kabelnett i vindparken: 19,1 mill kr Transformatorstasjon i vindparken 26,1 mill kr. Overføringsledning: 26,0 mill kr. Sum 71,2 mill kr

Hertil kommer prosjekteringskostnader, rente i byggetid og overhead administrasjon med ca. 10 – 12 % , slik at samlede anleggskostnader kan settes til ca. 80 mill kr.

Vurdering av den alternative løsninger:

Med den økede effektinstallasjon på Midtfjellet fra 100 til ca 150 MW, og med et tillegg på 21 MW i Austevoll utover Statkraft’s anlegg på Selbjørn, er det ikke lenger aktuelt med 66 kV overføringssystem. Når det også tas hensyn til den planlagte vindkraftproduksjon på Bømlo, vil den eksisterende transformatorkapasitet til 300 kV nettet i Stord transformatorstasjon bli for liten. Reelt vil det være mulig å oppgradere tverrsnittet i overføringslinjen Årskog – Stord, men ombyggingen i Stord transformatorstasjon for transformering fra 132 kV til 300 kV sammen med et GIS – koblingsanlegg blir uforholdsmessig kostbart.

Det er utredet alternative traseer for en 300 kV ledning fra Midtfjellet til tilknytningspunktet ved Jektevik. To hovedtraseer er spesielt vurdert, og for begge alternativer er T-avgreiningen med samlemasten for fjordspennet over Langenuen et naturlig tilknytningspunkt.

Traseen for alternativ 1 er lagt i lisida ovenfor fjorden Langenuen. Her vil mastene kunne plasseres på naturlige terrengavsatser, og bakgrunnskjermingen vil skape minimale silhuettvirkninger.

Ved alternativ 2 er traseen lagt så langt inne på fjellet at ledningen ikke blir synlig verken fra bygda eller fra den trafikkerte sjøleia Langenuen. Ulempen med dette alternativet er at ledningen vil være mer eksponert i åpent fjellterreng, og med silhuettvirkninger sett fra mye brukte turområder. Denne virkningen kan reduseres noe ved at traseen trekkes lenger inn på fjellet, men da vil turstien mellom Midtfjellet og Mehammarsåta kunne bli negativt berørt.

Trasálternativ nr. 1 er vurdert som det minst konfliktfulle alternativet, og er spesielt beskrevet nedenfor (se figur 2.6).

Trasébeskrivelse

Traseen føres fra Midtfjellet transformatorstasjon på kote 360 og føres ned fra fjellet i øst-nordøstlig retning. Her runder traseen av fjellpartiet sør for Hageberg omtrent på kote 280 og går deretter i sørøstlig retning. Her

føres traseen fra fjellet og ned til den bratte lisida som vender mot fjorden Langenuen. Traseen er ført høyt oppe i lisida ovenfor bebyggelsen på Raunholm, vinkler videre mot sør, og legges så inn på platået ca. 300 m. vest for triangelpunktet på Nuken. Deretter følger traseen et platå på kote 250-330 nedenfor fjellveggene, og føres videre frem til endepunktet ved de eksisterende fjordspennmaster på Børtveit. Traseen krysser en rekke tverrdaler og gjel der den føres i skogliene over Langenuen. På denne strekningen krysses elvene Vistvikelva, Hagbergselva, Raunholmselva, Eideselva, Hageelva,Tverrelva, Mehammarelva og Børtveitelva. Traseen vil også krysse flere skogsveger som er ført opp i lisidene.

Skogen i liene som traseen er ført gjennom består i stor grad av frodig bjørkeskog, men også fruskog dominerer lokalt. I lune områder

Figur 2.6. Lokalisering av trasé for en aktuell 300 kV ledning

finnes tett bjørkeskog opp til minst kote 400, mens deler av skogen på mer eksponerte har innslag av impediment. Det er anlagt en rekke plantefelt i lia under ledningstraseen, men disse blir bare marginalt berørt av ledningen.

Hjelpeanlegg, byggemetode.

Bortsett fra ca. 200 m atkomstvei til transformatorstasjonen på Midtfjellet, er det ikke nødvendig å anlegge nye veier for bygging av en 300 kV kraftledning. Det kan likevel bli aktuelt å utbedre/forlenge eksisterende skogsveier dersom grunneierne har behov for det. Dette vil bidra til å lette transport av personell og utstyr. Den alt vesentlige del av transporten av kraftledningsmastene vil skje med helikopter. Det vil bli behov for 2-3 lasteplasser for helikopter på strekningen mellom Vistvika og Børtveit. Linene forutsettes å bli dratt ut som ”fristrekk” over blokker i mastene med trommelplass og brems på Midtfjellet.

Anskaffelse av rettigheter:

I utgangspunktet ønsker tiltakshaver å forhandle med de enkelte grunneiere/rettighetshavere med det formål å komme fram til minnelig avtale om rettigheter for kraftledningen.

2.6 Transport

Vindmøllene og tunge enheter som for eksempel transformator, vil bli transportert i deler til Fitjar med båt. Ilandføring av utstyr vil skje på kai i Årskog industriområde. Det vil være aktuelt å benytte ferjekai på Sandvikvåg til enkelte enheter - f.eks. kran og større transportkjøretøyer. For å komme til planlagt avkjørsel til vindparkområdet ved riksvei 545 må transporten foregå på en strekning på ca. 4 km langs riksveien. Det vil værer behov for å rette ut noen mindre partier av veistrekningen.

Lengste kolli er forventet å bli ca. 60 m langt, og tyngste del ca. 200 tonn, avhengig av valgt møllestørrelse. Det kan være aktuelt med bruk av arealer på kaiområdet for midlertidig mellomlagring av utstyr til vindmøllene. Montasje av vindmøllene vil foregå ved at seksjonene heises på plass med mobilkraner. For de største typene vil løftetårn også være et alternativ til ordinær bruk av mobilkran. Tårnseksjonene festes til hverandre med bolter i skjøtflens.

En transformator på ca. 120 tonn skal transporteres inn til planlagt trafostasjon i Midtfjellet. Transformatoren vil bli plassert i betongcelle i eller i tilknytning til sekundærstasjonsbygget. Fra sekundærstasjonen vil det bli ført kabel nedgravd i grøft ned til Årskog sekundærstasjon. I forbindelse med byggingen vil det bli et sort behov for transport av komponenter og byggematerialer. Eksisterende veier og kaianlegg vil dekke dette behovet. Detaljplanlegging vil avgjøre om det eventuelt må gjøres ombygginger på eksisterende kaianlegg.

2.7 Drift av vindparken

Drift av Midtfjellet vindmøllepark vil foregå v.h.a. periodisk ettersyn og vedlikehold - med ukentlig, månedlig, halvårlig og årlig ettersyn. Månedlig og halvårlig ettersyn foretas av eget personell med spesiell opplæring for de enkelte vindmølletyper. Årlig ettersyn gjøres normalt av leverandør. I forbindelse med forsøksmøllene vil det i perioder bli utstrakt virksomhet for å teste nye møller, nytt utstyr, og nye løsninger. Det vil bli en automatisk overvåkning av vindmølleparken ved hjelp av databaserte kontrollanlegg i hver mølle og sentralt plassert driftskontrollanlegg for drift av hele parken. Ved beslutning om utbygging vil det bli etablert drifts- og vedlikeholdsrutiner i samarbeid med leverandør.

2.8 Behov for arbeidskraft

Det legges opp til helårsdrift i anleggsperioden. Bygging av transformatorstasjon og linjeombygging vil kunne foregå parallelt med montasje av vindmøllene. Det forutsettes at samtlige møller kan monteres i løpet av et år Ved å benytte erfaringstall fra andre vindmølleparker, er det estimert at etableringen på Midtfjellet vil gi et regionalt behov for ca. 172 årsverk (avhengig av valgt alternativ). I driftsfasen vil sysselsettingseffekten være ca 22 årsverk, de aller fleste lokalt.

2.9 Vindforhold

Vindmålinger utført i tidsrommet november 1997 - desember 1998 ligger til grunn for produksjonsberegninger. I vindparken er årlig middelvind kalkulert til 8,69 m/sek, med en variasjon på 7,9 - 10,3 m/sek for hver enkelt mølle. Det er igangsatt et omfattende vindmåleprogram som vil bli lagt til grunn for endelig plassering av vindmøllene. En oppsummering av prosjektert produksjon finnes i tabell 2.1, mens tabell 2.2 gir en spesifisert oversikt over energiproduksjon for hver mølle basert på foreliggende vinddata. Alle møllene i beregningen har en rotordiameter på 107 meter og navhøyde på 90 meter. Energimessig er vindproduksjonen størst om vinteren, med henholdsvis 65 % av energien i vinterhalvåret.

Tabell 2.2. Produksjonsberegning for hver mølle i vindparken

2.10 Økonomi

En fremtidig utbygging av Midtfjellet Vindpark vil forutsette at investeringen vil kunne forrentes i tråd med bedriftsøkonomiske avkastningskriterier og innenfor akseptabel risiko. De totale investeringene for vindparken og tilhørende anlegg er estimert til å utgjøre 1.065 mill.kr. Av dette utgjør selve vindmøllene inkludert frakt og montasje ca. 80 % av kostnadene. Kalkylen er basert på erfaringstall og prisnivå i 2005. En eventuell offentlig investeringsstøtte er ikke inkludert i estimatet. Den samlede investeringen representerer en kostnad på ca. 8000 kr/kW eller 2,67 kr/kWh, basert på årlig middelproduksjon ved vindkraftverket. De årlige driftskostnadene er forventet å utgjøre 16 - 17 mill.kr. En investeringsbeslutning vil forutsette at vindparken tildeles sertifikater, eller mottar offentlig investeringstilskudd.

2.11 Alternativ utbygging av mølleparken

I konsekvensutredningen er det lagt til grunn en alternativ utbygging av vindparken med noe færre og mindre møller. Dette alternativet ble først utredet som hovedalternativet, men beliggenheten av flere av møllene er ikke vurdert som optimalt i forhold til både energiøkonomiske hensyn, terrengforhold og delvis i forhold til ønsker fra grunneierne. Figur 2.7 illustrerer beliggenhet av 33 møller og veier for en alternativ utbygging av vindparken. For 15 av møllene er det samme mølleplassering som i hovedalternativet, og ytterligere fem møller har tilnærmet lik posisjon som hovedalternativet. Det samlede veinettet vil for den alternative utbyggingen omfatte 21 km – mot 26 for hovedalternativet. En alternativ utbyggingsplan for Midtfjellet Vindpark vil som hovedalternativet omfatte møller med 2,7 MW effekt, noe som gir en samlet effekt på ca 90 MW i vindparken. Møllene vil ha en navhøyde på 80 meter, som er 10 meter lavere enn hovedalternativet. Rotordiameteren vil være på 110 meter, som med hovedalternativet.