Konsekvensutredningen baserer seg i stor grad på fagrapporter som er utarbeidet for utredningen. I tabell 4.1 gis det en oversikt over de utredningstema der fagrapporter er lagt til grunn.
Tabell 4.1. Oversikt over fagrapporter som danner grunnlag for konsekvensutredningen
| Punkt | Tema | Fagrapporter |
|---|---|---|
| 1 | Landskap | Lura, H. 2005. Konsekvenser for landskap ved utbygging av Midtfjellet Vindpark, Fitjar kommune. Ambio Miljørådgivning. |
| 2 | Kulturminner og kulturmiljø | Idsøe, R. 2005. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved utbygging av Midtfjellet Vindpark, Fitjar kommune. Ambio Miljørådgivning. |
| 3 | Friluftsliv og ferdsel | Robberstad, K. 2005. Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Midtfjellet Vindpark, Fitjar kommune. Ambio Miljørådgivning. |
| 4 | Biologisk mangfold | Tysse, T. 2005. Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Midtfjellet Vindpark, Fitjar kommune. Ambio Miljørådgivning. |
| 5 | Støy | Severson, H. 2005. Midtfjellet Vindkraftpark, Fitjar kommune. Vurdering av støy til omgivelsene. SINUS |
| 7 | Landbruk | Robberstad, K. 2005. Konsekvenser for landbruk og annen arealbruk ved utbygging av Midtfjellet vindpark, Fitjar kommune. Ambio Miljørådgivning. |
| 8 | Annen arealbruk | Robberstad, K. 2005. Konsekvenser for landbruk og annen arealbruk ved utbygging av Midtfjellet vindpark, Fitjar kommune. Ambio Miljørådgivning. |
| 9 | Infrastruktur | Siemens Wind Power A/S 2005. Provisional Transportation. Feasability Study for Midtfjellet JØSOK PROSJEKT AS 2005. MIDTFJELLET VINDPARK. Elektrisk overføringssystem Fitjar Kraftlag, Statkraft og Sunnhordaland Kraftlag 2005. Nettutviklingsplanar som følgje av utbygging av vindkraft i Sunnhordaland |
| 10 | Samfunnsmessige virkninger | Holmelin, E. 2005. Midtfjellet vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser. Agenda. |
| 11 | Vindforhold | Park Winddata, Energi E2 2005 |
Konsekvensvurderingene er basert på et metodesett som er hentet fra Statens Vegvesen håndbok-140, om konsekvensanalyser (1995). Utredning baserer seg på at konsekvensen (K) for et objekt/tema er en syntese mellom objektets verdi (V) og det omfang (O) inngrepet har på objektet/temaet.
Verdi:
Her defineres objektets verdi etter en tredelt skala; nasjonal, regionalt og lokalt viktige. Dersom verdien av objektet/området er gitt i et kildedokument, er denne verdisetting normalt benyttet i utredningen.
Omfang:
Begrepet omfang betegner i denne utredningen hvordan og i hvor stor grad tiltaket innvirker på det objekt og de interesser som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av objektet. Begrepene virkningsomfang og omfang brukes i denne utredningen om hverandre.
Konsekvens:
Et mål for en konsekvensutredning er å gi vurderinger av de positive og negative virkninger av tiltaket. I denne utredningen er konsekvensen for et objekt et produkt av objektets verdi og hvilket omfang tiltaket har på objektet, jmfr. tabell 4.2. Det presiseres at konsekvensvurderingene i denne utredningen ikke omfatter at det blir satt i verk avbøtende tiltak utover det som det er redegjort for i kapittel 5.
Tabell 4.2. Prinsippet for en konsekvensmatrise
| VERDI | OMFANG | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Stort negativ (--) | Middels negativ () | Liten/intet (0) | Middels positiv (+) | Stort positiv (++) | |
| Nasjonal (***) | Meget stor negativ (----) konsekvens | Stor negativ (---) konsekvens | Ingen/ ubetydelig (0) konsekvens | Stor positiv (+++) konsekvens | Meget stor positiv (++++) konsekvens |
| Regional/fylke (**) | Stor negativ (---) konsekvens | Middels negativ () konsekvens | Ingen/ ubetydelig (0) konsekvens | Middels positiv (++) konsekvens | Stor positiv (+++) konsekvens |
| Lokal (*) | Middels negativ () konsekvens | Liten negativ (-) konsekvens | Ingen/ ubetydelig (0) konsekvens | Liten positiv (+) konsekvens | Middels positiv (++) konsekvens |
Avgrensingen av influensområdet for landskap er basert på en vurdering av møllenes synlighet og landskapsdominans, og hvordan mølleparken påvirker opplevelsen av landskapet og dets sammenhenger. Landskapets struktur og overordnede romlige avgrensninger er her viktige faktorer. Med grunnlag i overnevnte føringer er den visuelle influenssone for landskap gitt en ytre avgrensning på 10 km fra nærmeste vindmølle. Influenssonen omfatter et område som dekker vel 200 km2, når skjermede områder er utelatt. Bortsett fra Brandasundsåta (15 km), ligger alle fotopunktene for fotomontasjene som er benyttet i konsekvensutredningen innenfor influensområdet.
Influensområdet for friluftsliv vil være tilsvarende som for landskap. I konsekvensutredningen er det stort sett beskrevet og omtalt friluftsområder som ligger innenfor denne sonen.
Opplevelsen av kulturminner og kulturmiljø vil også kunne bli visuelt berørt av en vindpark, og influensområdet for dette temaet er i utgangspunktet ikke prinsipielt forskjellig fra influensområdet for friluftsliv.
Influensområdet for jord- og skogbruk vil normalt kun omfatte mølleparken og de områder som blir direkte berørt.
Utbygging av vindparker vil kunne ha ulike typer virkninger på vilt, og influensområdet vil være artsrelatert. For vilt vil både støy, biotopendringer og forstyrrelser fra mennesker kunne gi virkninger. Der mølleparken inngår i et større territorium for en art vil influensområdet kunne omfatte forekomster som er ligger flere kilometer fra inngrepsområdene. Arter som har mer begrensede leveområder, som smågnagere og spurvefugler, vil i større grad kunne sameksistere med en vindpark så sant ikke det blir direkte arealbeslag i kjernefunksjonsområder.
Naturtyper, vegetasjon og flora vil stort sett kun bli berørt innenfor planområdet eller gjennom direkte berørt areal fra kraftledninger.
Influensområdet for skyggekast dekker stort sett arealer inntil 2 km fra nærmeste mølle, mens influensområdet for støy vil kunne ha tilsvarende influenssone. For støy vil det imidlertid være grenseverdier for støygrenser som i praksis definerer hva som vil bli influert.