| 5 | STATUS OG KONSEKVENSUTREDNINGER |
| 5.1 | Landskap |
| 5.1.1 | Landskapsbeskrivelse |
Fitjar kommune ligger i sin helhet i landskapsregionen ”Kystbygdene på Vestlandet”. Regionen omfatter øylandskap, bergkyst, vindpåvirkede lågheier og kulturlandskap i tilknytning til fiske og jordbruk.
Kyst- og fjordlandskapet i tiltaksområdet omfatter fjordene som kranser øya Stord og det åpnere skjærgårds- og havområdet vest for øya. Øst for Stord er landskapet variert, med trange fjorder, åpnere fjordstrekninger og mange landskapsrom. I dette fjordlandskapet ligger fjellene noe tilbaketrukket i høyereliggende områder, men inngår noen steder som en naturlig innramming av fjorden. Kystlinja i dette fjordlandskapet er uregelmessig, og en rekke bukter og viker bidrar til å skape betydelig variasjon. Dette blir enda mer tydelig i det åpne skjærgårdslandskapet vest for Stord. Dette landskapsavsnittet er preget av et stort antall holmer og skjær, med mange små og intime landskapsrom. Landskapet er likevel åpent og oversiktlig, med store perspektiv i de åpnere rom.
Kyststripa i influensområdet er for det meste uten bebyggelse, og bebyggelsen har stort sett spredt karakter. De kultiverte og bebygde deler av kystlandskapet er stort sett lokalisert nær eller like innenfor kyststripa, gjerne i tilknytning til områder med mykere topografi. Bortsett fra tettstedene Leirvik og Fitjar ligger det meste av bosetningen spredt og klyngevis. Jordbrukslandskapet utgjør begrensede arealer i influensområdet, og på grunn av skiftende topografiske forhold inngår jordbruksområder som små spredte arealer. Ved tettstedet Fitjar dekker imidlertid jordbruksområder relativt store og sammenhengende arealer.
Noen få steder bryter teiger med jordbruksmark inn mellom bergkysten. Kystlandskapet i influensområdet er i liten grad preget av inngrep, og landskapet er variert og opplevelsesrikt. Foruten deler av skjærgårdsavsnittet og områder i tilknytning til bebyggelse, dekker skog i stor grad de lavereliggende arealer i influensområdet. Skog kler også de bratte fjordliene mellom fjellet og fjorden.
Øya Stord ligger sentralt til mellom det mer skjermede fjordlandskapet og det oversiktlige landskapet mot åpent hav i vest. Øya er preget av bratte fjordlier på øst- og nordsida, mens landskapet i vest og sør har mykere overgang til De indre delene av Stord utgjør et sammenhengende fjellområde som er markert hevet over skog- og kulturlandskapet på øya. Fjellområdet er kupert og variert, og er preget av flere fjelltopper mellom 400 og 700 moh. Fra de høyeste fjelltoppene på øya er det panoramautsyn til det åpne kystlandskapet i vest. Fjellandskapet i influensområdet har over lang tid blitt benyttet som beiteområde for sau, men har nå lavt beitetrykk. Den reduserte bruken av området har ført til økende grad av gjengroing. Det indre heiområdet er lite til moderat preget av inngrep. Området er uten bebyggelse, men er noe preget av vassdragsregulering og veier.
5.1.2 Viktige landskap
I influensområdet for Midtfjellet Vindpark inngår det åpne kystlandskapet Fitjarøyene (se figur 5.1). Dette er et område som omfatter en mengde øyer, holmer og skjær, og som samlet sett utgjør et karakteristisk landskap på kysten vest av Stord. Fitjarøyene omfatter for det meste arealer i Fitjar kommune, men også den nordlige kystsonen av Bømlo inngår i dette landskapsavsnittet. Området er vurdert å ha nasjonal verdi. Vest i Fitjarøyene ligger Hanøy, som er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. Dette kulturlandskapet er spesielt verneverdig og er et representativt typelandskap for Fitjarøyene.
I den gjeldende Fylkesdelplanen for vindkraft i Hordaland er det også fremhevet et kystlyngheiområde som ligger inne i planområdet. Området er vurdert å ha å ha regional verdi. Øvrige landskap i influensområdet er vurdert å ha lokal verdi.
Det platåpregete høyereliggende landskapet på nordre delen av Stord vurderes ellers å stor verdi verdi. Området er preget av stor inntrykksstyrke, uberørthet og sin spesielle beliggenhet mellom trange fjorder og åpent kystlandskap. Tilsvarende landskapsområder er det få av i denne regionen, og området planområdet og tilgrensende fjellområder vurderes derfor å ha regional verdi.
5.1.3 Problemstillinger og influensområde
En vindmøllepark skiller seg i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at den må etableres synlig. Andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstrebes gjerne plassert mest mulig skjult og skjermet i landskapet. Ved siden av selve eksponeringen, vil store vindmøller uansett være dominerende konstruksjoner i landskapet. En 145 meter høy vindmølle er høyere enn de høyeste bygningene i mange norske byer, og vil derfor kunne prege landskapet i et relativt stort område. Møllenes landskapsdominans vil imidlertid svinne med økende betraktningsavstand, og på avstander over 10 km vil mølleparken framtre som perifere objekter i et bakgrunnslandskap. I et åpent landskap vil synligheten av møllene gjerne øke med økende avstand til mølleparken, mens nær opptil vindparken vil terrengformasjoner kunne skjerme mot innsyn. Landskapsutforming og topografi vil være momenter som har betydning for hvordan møllene framtrer og oppleves i landskapet. Influenssonen for landskap vil derfor være noe ulik fra område til område. Midtfjellet Vindpark er lokalisert på et høyereliggende eksponert høydedrag, og i det åpne kystlandskapet vest og nord for Stord vil møllene derfor ha vid synlighet.
En viktig faktor ved vurdering av de visuelle virkningene av en vindpark er å bedømme grad av kontrast til eksisterende landskap og omgivelser. Dominansgraden er en helt vesentlig faktor for å beskrive den visuelle belastningen i nærområdet til vindmølleparken. Ellers vil det også ha betydning hvilket omfang endringen i landskapet blir i forhold til utgangspunktet. Dersom området allerede er sterkt belastet med tekniske inngrep vil den ytterligere belastningen med vindmøller bli mindre enn der området er lite berørt fra før. Landskapets sammensetning og sårbarhet har også betydning for hvilke landskapsvirkninger en møllepark vil gi. I landskap som er preget av stort mangfold og variasjon, en helhetlig og harmonisk sammenheng eller som skiller seg ut gjennom dramatiske og slående kontraster, vil introduksjon av en vindpark oppfattes som et brudd med den eksisterende opplevelsen. Slike forhold er av særlig betydning for å vurdere vindmølleparken som en del av et større, overordnet landskap.
5.1.4 Vurderingsgrunnlag
Som støtte til vurdering av landskapsmessige virkninger av tiltaket er det utarbeidet synlighetskart og fotomontasjer. Ved vurdering av landskapsvirkninger er fotomontasjer lagt til grunn for de områder som dekkes av slike.
Synlighetskart
Synlighetskartet (figur 5.2) illustrerer hvilke områder som vindmøllene vil være synlig fra, samt graden av synlighet. Kartet omfatter områder som ligger 20 – 30 km fra vindparken. Influenssonen på 10 km er angitt spesielt. Kartet skiller ikke mellom situasjoner der så godt som hele møllen er synlig, eller der bare en vingetupp synes. Ved utarbeidingen av synlighetskartet er det ikke korrigert for vegetasjonens skjermingseffekt. Dette betyr at synligheten lokalt vil være noe mindre enn det som framgår av synlighetskartet.
Synlighetskartet viser at mølleparken vil ha spesielt stor synlighet vestover fra planområdet. Mølleparken vil være synlig fra omtrent hele det åpne skjærgårdsområdet mellom Bømlo, Austevoll og Stord-øya. Nord og øst for Stord, i Austevoll og Tysnes kommune, vil møller stort sett være synlig i områder som har fri sikt til øya. Utover de mest høyereliggende fjellområdene på Stord, vil mølleparken i liten grad være synlig fra fjellene sør og sørøst for planområdet. Fra viktige høydedrag som Kidno og Mehammarsåto vil det derimot være fri sikt til deler av parken.
Figur 5.2. Synlighetskart for Midtfjellet Vindpark.
Kartet viser synlighetsområder med
inndeling etter 10 og 20 km fra vindparken.
- 31 -
Fotomontasjer
Landskapsvirkninger er videre belyst ved hjelp av fotomontasjer. Figur 5.3 og tabell 5.1 gir en oversikt over fotopunkter for de fotomontasjer som er utarbeidet.
Det er lagt vekt på å inkludere fotopunkter fra representative standpunkter, både der det er bosetting, viktige friluftsområder eller der det er spesielt viktige eller følsomme landskapskvaliteter. Dessuten er det lagt vekt på å få belyst både nær- og fjernvirkninger, og hvordan vindparken fremstår sett fra flere ulike himmelretninger.
Figur 5.3. Beliggenhet av fotopunkter.
Tabell 5.1. Fakta om fotopunktene.
| Nr. | Fotopunkt | Beskrivelse | Beliggenhet | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Avstand/retning 1 | HOH | ||||
| 1 | Kidno (lille) | Utkikkspunkt/turmål i fjellet på Stord | 1,2 km /SØ | 558 | |
| 2 | Fitjar sentrum | Midt i Fitjar sentrum, ved rådhuset | 1,5 km /V | 20 | |
| 3 | Kalvaneset | Vest av Fitjar sentrum. Badeplass og ved bebyggelse | 3,5 km /V | 0 | |
| 4 | Storavatnet | Hytte ved Storavatnets vestside | 4,6 km /SV | 11 | |
| 5 | Kråko | Halvøy SV for Storavatnet. Planlagt hyttefelt | 5,5 km /SV | 44 | |
| 6 | Brandasundsåto | Høydedrag og turmål NV på Bømlo | 15 km /SV | 94 | |
| 7 | Tobbholmane | Holmer like ved ferjeleder i fjorden | 7 km /N | 20 | |
1) Retning og avstand fra nærmeste mølle
Kidno er et viktig turmål for lokalbefolkningen på Fitjar. Fra dette fjellet er det panorama skue over hele skjærgården i vest. Som vist på figur 5.4, er også planområdet godt synlig fra Kidno. Totalt 34 av de 36 møllene i parken vil være synlig fra dette betraktningsstedet, men kun noen få av møllene vil være synlig i sin helhet. Mølleparken vil likevel bidra til å prege landskapsinntrykket fra Kidno, selv om utsynet vestover ikke vil bli direkte forstyrret av vindparken.
Kidno er ikke et helt representativt punkt fra fjellene sørøst for planområdet, da dette er et høydedrag som har langt større innsyn mot parken enn de fleste andre områder i fjellet. Dette framgår også av synlighetskartet på figur 5.2. Fotopunktet Kidno vil likevel i stor grad kunne representere høydedraget sør for Svartavatnet og Midtvatnet, som Kidno er en del av.
Figur 5.5 illustrerer hvordan vindparken vil framtre sett fra Fitjar sentrum. Det er valgt ut et fotopunkt som ligger sentralt i sentrum, nær parkeringsplassen ved rådhuset. Fotopunktet ligger imidlertid noe høyere enn både parkeringsplassen og sentrumsgatene, og gir derfor et noe større vidsyn mot vindparken. Fra de fleste steder i sentrum er det kun begrensede områder av vindparken som vil ses.
Fra dette fotopunktet vil ca 15 møller i den vestre og nordre delen av mølleparken være godt synlig, og møllene framstår som relativt markante konstruksjoner på høydedragene nordøst for tettstedet Fitjar. Utsynet fra sentrumsområdet er imidlertid relativt begrenset, og landskapsinntrykket er i stor grad dominert av nære bygninger. Møllene vil derfor i relativt liten grad prege opplevelsen av sentrumsområdet på Fitjar, men vil likevel framstå som en framtredende kuliss sett fra sentrum.
Figur 5.6 viser mølleparken sett fra Kalvaneset, like vest for Fitjar sentrum. Fotopunktet er representativt for selve neset, tilgrensende sjøområder, samt båthavna og noe bebyggelse like innenfor. I forhold til Fitjar sentrum, vil økende avstand til mølleparken også medføre at møllene blir mer synlig. Fra dette fotopunktet framstår høydedragene i planområdet som et naturlig blikkfang sett mot øst.
De fleste møllene i vindparken er synlig fra dette fotopunktet. Med den flate vinkelen som mølleparken ses med, vil også store deler av navet på møllene være synlig. Fra dette fotopunktet er det kun møller som står på østsiden av Midtfjellet og de lavereliggende områder sør for Handfjellet som ikke er synlig. Mølleparken framtrer med stor utstrekning fra dette fotopunktet, da fotovinkelen ligger tilnærmet 90 grader på planområdets lengdeakse.
Tre km SV for Fitjar sentrum ligger Storavatnet, et vann kranset av spredt hytte- og boligbebyggelse. Figur 5.7 viser hvordan mølleparken framtrer sett fra en hytte på vestsiden av vannet, like ved fylkesvei 75. Utsynet fra hytta vil til en viss grad være representativt for noen få hytter og eneboliger i samme område, samt strekninger av fylkesveien der det er innsyn til mølleparken. Planområdet framtrer som et noe bakenforliggende høydedrag sett fra dette fotopunktet, noe som har sammenheng med at fotopunktet ligger så lavt at mye av terrenget øst for Storavatnet skjermer innsynet til høydedragene for mølleparken. De høyereliggende arealer der møllene står, framtrer imidlertid fra dette fotopunktet, og de fleste møllene vises tydelig. Fotopunktet ligger kun 4 km fra mølleparken, men landskapsrom og topografiske forhold bidrar til at mølleparken ikke preger landskapsopplevelsen. Også fra dette fotopunktet framstår mølleparken med stor utbredelse av møller, og kun noen få møller er ikke synlige. Mølle nummer 33 (helt syd i planområdet) bryter noe med fordelingen innenfor mølleparken.
Halvøya Kråko ligger med omtrent samme vinkel til planområdet som hytta ved Storavatnet. Fotopunktet ligger imidlertid betydelig høyere, og dermed ses også mer av høydedraget for mølleparken. Som det framgår av figur 5.8, vil de høyereliggende partier av Kråko komme godt over omkringliggende høydedrag mellom planområdet og Kråko. Fra de høyereliggende deler av Kråko ses et noe større lavereliggende landskapsrom mellom fjellene i øst og Kråko. Dette bidrar til at planområdet, som en del av fjellene i øst, framstår som et noe større blikkfang enn ved det lavereliggende Storavatnet. Selv med større avstand til planområdet enn fra Storavatnet, vil derfor mølleparken i like stor grad prege landskapsbildet sett fra Kråko.
Brandasundsåto er et lite høydedrag i et ellers lavereliggende skjærgårds- og kystlandskap helt nordvest i Bømlo. Lokaliteten ligger tett opptil åpent hav i vest og nord, mens holmer og skjær strekker seg flere kilometer i retning Stord. Da Brandasundsåto ligger høyere enn omkringliggende områder, vil det fra dette punktet være et større utsyn enn fra omgivelsene. Punktet kan likevel representere nærliggende områder fra åpent hav, da utsyn mot planområdet vil være tilsvarende som ved Brandasundsåto. Som det framgår av figur 5.9 framstår øya Stord som et markert høydedrag sett fra Brandasundsåto. Da skjærgårdsområdet vest av Stord stort sett består av lave holmer og skjær, framstår Stord som et naturlig blikkfang østover fra dette områder. På tross av en avstand på 15 km fra Brandasundsåto, vil mølleparken være godt synlig herfra. Mølleparken vil imidlertid ikke på noen måte prege landskapsbildet fra dette punktet. Fra lavereliggende arealer i denne delen av skjærgården vil synligheten av mølleparken være vesentlig mindre.
Fotopunktet Tobbholmane vil i større eller mindre grad kunne representere områder som ligger på motsatt side av fjorden nord og nordvest for Stord. Dette omfatter flere områder i Austevoll kommune. Også fra ferjeleder nord for Stord vil mølleparken framtre med tilsvarende inntrykk som vist på figur 5.10.
Fra motsatt fjordside framtrer den nordligste delen av Stord som et naturlig blikkfang. I dette åpne fjordområdet er det omtrent ingen terrengskjerming, og fjellene med mølleparken vil derfor være en vesentlig del av rammen rundt fjorden. De fleste møllene i parken vil være godt synlige, og møllene vil gi noe forstyrrende landskapsvirkninger i et fra før lite berørt fjordområde.
5.1.5 Konsekvenser
Midtfjellet Vindpark vil være synlig og gi større eller mindre landskapsvirkninger i et influensområde som omfatter nordre del av Bømlo kommune, fjordområdene vest og nord for Fitjar, samt deler av Austevoll og Tysnes kommuner. Landskapsvirkningene vil være størst i planområdet, der utbyggingen vil endre landskapets karakter. Mølleparken vil også gi dominerende landskapsvirkninger i et større område som strekker seg ca. 2 - 3 km fra planområdet; definert som den visuelle dominanssonen. Innenfor denne sonen vil mølleparken stort sett gi store eller middels negative konsekvenser for landskapet. Den visuelle dominanssonen omfatter også tilgrensende fjell- og fjordområder. Den delen av fjellområdet som blir sterkest berørt har regional verdi og må regnes som en viktig del av hele landskapet på Stord.
Kulturlandskapet ved tettstedet Fitjar vil ikke bli direkte berørt av utbyggingen, men den landskapsmessige rammen og sammenheng kulturlandskapet må ses i blir påvirket. Opplevelsen av kulturlandskapet vil også i større eller mindre grad bli preget av vindparken. Utbyggingens konsekvenser for dette landskapet vurderes å være middels negativt.
Landskapsavsnittet Fitjarøyene har en overveiende perifer beliggenhet i forhold til vindparken. Fra Fitjarøyene framstår planområdet som en del av et høyereliggende landskap som danner en bakgrunnskuliss i øst. Sammenhengen mellom de to landskapsområdene vurderes som relativt løs, da kulturlandskapet ved Fitjar splitter områdene. Mølleparken vil derfor ikke dominere landskapsopplevelser sett fra Fitjarøyene, men vil framstå som godt synlige elementer i et bakgrunnslandskap. Konsekvensene for Fitjarøyene vil være liten negativt.
Som vist på figur 5.10, vil mølleparken gi noe preg på landskapet i fjordkrysset mellom Langenuen og Selbjørnsfjorden. Møllene vil i dette fjordavsnittet mer eller mindre fungere som et blikkfang der de rager over nordspissen av Stord. Også i det trange fjordlandskapet øst for Stord vil flere av møllene prege landskapsbildet. I fjordbassenget sørøst for Stord vil mølleparken ligge skjermet for innsyn.
Det samlede virkningsomfanget for landskap vurderes å være stort negativt (--). Landskapet i influensområdet har overveiende lokal – regional verdi, noe som i snitt vil gi middels til store negative konsekvenser (-- til ---).