5.3 Friluftsliv og ferdsel
5.3.1 Status
Planområdet og tilgrensende fjellområder
Fjellene i planområdet inngår som den nordlige delen av et større sammenhengende fjellområde på Stord. Fjellområdet er, sammen med skjærgården, det viktigste utfartsområdet for befolkningen i Fitjar. Det går i dag flere merkede ruter inn i fjellet med utgangspunkt i bebyggelsen ved Fitjar sentrum. Stinettet på Stord er omfattende, og det er forbindelser mellom de fleste av rutene. En viktig opplevelseskvalitet med fjellturene på Stord er den panorama utsikt som kan oppleves fra flere av høydedragene i fjellet. Utsynet mot skjærgården i vest er spesielt mektig (jfr. figur 5.12), men fra flere av de høyeste toppene er det fritt utsyn i alle himmelretninger.
Planområdet utgjør en viktig del av de mer nære utfartsområdene i fjellet. Etter at anleggsveien til Svartavatnet ble etablert i 2002, har veien blitt en populær trimrute for mange fitjarbuer. Veien har også ført til at planområdet, og spesielt Midtfjellet, har blitt mer benyttet til friluftsliv de siste årene. En stor del av turgåerne følger anleggsveien opp til Svartavatnet, for så å følge merket sti til Beinatjørnsvarden. En tilsvarende godt merket sti går opp til varden fra nedre del av anleggsveien i sørvest. Mange av brukere legger derfor opp til en rundtur, slik at de følger den ene stien opp og den andre ned. En avstikker til Fitjarsåto inngår også i dette stinettet, men dette fjellet er noe mindre benyttet enn Beinatjørnsvarden.
Fra anleggsveien ved Svartavatnet føres det turstier videre inn i fjellet. Høydedraget Kinno kan nås fra anleggsveien via den merka ruten inn langs Svartavatnet eller en brattere umerka rute som går opp sørøst for Svartavatnet. Ruten inn langs nordsiden av Svartavatnet går inn til et stikryss ved østenden av vannet. Fra dette stikrysset går det merkede DNT-ruter i flere retninger, blant annet til Mehamarsåta, Kinno og Fitjar sentrum (se figur 5.13). Fra ruten som går til Fitjar er det forgreininger til høydedragene Handfjellsåto og Landasåtene nord i planområdet.
De fleste brukere av planområdet benytter området til rekreasjon og turer i sommerhalvåret. Området har også en viss betydning for jakt, fiske og bærplukking. Det er ørret i stort sett alle vannene i planområdet, men fisken er overveiende småvokst. Kyrkjevatnet, Svartavatnet og Langevatnet er de mest populære fiskevannene. I planområdet utøves det noe jakt på hare, orrfugl og hjort. Stordfjellene er kjent for å ha en bra harebestand, noe som også gjelder for planområdet. Hjort er utbredt på hele øya, men er spesielt knyttet til skogområder. I planområdet er det derfor spesielt de lavereliggende områdene som benyttes til hjortejakt. Orrfuglbestanden har
vært bra i mange år, men arten jaktes lite. Innslaget av bærplanter som blåbær, tyttebær og molte er relativt begrenset i planområdet, og området er derfor ikke spesielt mye benyttet til bærhøsting.
I den nordlige delen av planområdet ligger det fire hytter.
Øvrig influensområde
Med nærhet til fjord og skjærgård inngår båtutfart og sjøfiske som en viktig del av friluftslivet for stord- og fitjarbuen. Skjærgårdssonen vest for Stord omfatter myriader av holmer og skjær. Det skjermede området gir muligheter for et allsidig friluftsliv både til lands og i vann. Området har i dag både lokale og mer regionale brukere, og bruksfrekvensen i sommerhalvåret er spesielt høy. Fitjarøyene har også betydning som et rasteområde for småbåttrafikk langs vestkysten. Innenfor området ligger det i en del hytter, og det er planer om ytterligere hyttefortetting. I Fitjarøyene er det flere øyer som er sikret til friluftsformål.
Sammenlignet med Fitjarøyene, er båtutfarten i det øvrige fjordbassenget ved Stord noe mer begrenset. Det er foregår likevel sjøfiske og båtutfart nær land i hele fjordområdet – spesielt i områder utenfor bebyggelse. I fjordbassenget er det også flere små badeplasser, men få steder har betydning utover helt lokal bruk.
Det er spredt hyttebebyggelse langs ved Langenuen og Selbjørnfjorden, og en del av bebyggelsen har innsyn til planområdet. Ved tettstedet Fitjar er det flere lokale bruksområder for friluftsliv. Dette gjelder mindre badeplasser, turområder og andre områder for friluftsaktiviteter.
Viktige friluftsområder
I tabell 5.2 og figur 5.13 er det en oversikt over utvalgte viktige friluftsområder i plan- og influensområdet.
Det er flere lokalt viktige turmål inne i planområdet, med Beinatjørnsvarden som den mest besøkte. Registrerte besøkstall for de fire mest besøkte toppene i planområdet (se figur 5.13/tabell 5.2) er på ca. 250 - 500 besøkende pr. år. For fjellet Beinatjørnsvarden er det sannsynlig at dette tallet nå er høyere. Planområdet er overveiende benyttet av lokalbefolkningen i Fitjar kommune. En mye benyttet rute er anleggsveien fra Fitjar og opp til Svartavatnet. Etter at veien ble etablert i 2002 er dette den mest benyttede turrute i Fitjar kommune. Ved siden av Beinatjørnsvarden er Mehammarsåto det mest besøkte høydedraget i Stordfjellene.
I fylkesdelplan for vindkraft er de nordlige deler av Stordfjellene vurdert å ha regional bruksverdi som friluftsområde.
Fitjarøyene er et regionalt viktig båtutfartsområde med høy bruksfrekvens.
Tabell 5.2. Viktige friluftsområder i plan- og influensområdet Tabellforklaring: P = planområdet. Ø = øvrig influensområde
| Nr | Stedsnavn | Beliggenhet | Beskrivelse | Verdi |
|---|---|---|---|---|
| Planområdet | P | Hele planområdet blir benyttet som friluftsområde | L | |
| 01 | Beinatjørnvarden | P | Turmål/utkikkspunkt. Høyest (500 moh) i planområdet | L |
| 02 | Fitjarsåta | P | Turmål/utkikkspunkt (403 moh) | L |
| 03 | Landasåtene | P | Turmål/utkikkspunkt (366 moh) | L |
| 04 | Handfjellssåto | P | Turmål/utkikkspunkt (465 moh) | L |
| 05 | DNT-rute | P/Ø | Merka ruter fra til Kinno/Mehammarsåto | L |
| 06 | Anleggsveien | P/Ø | Lokalt viktig rekreasjonsrute til Svartavatnet | L |
| 07 | Stordfjellene | P/Ø | Ifølge fylkesdelplan for vindkraft et regionalt bruksområde | R 1 |
| 08 | Kinno | Ø | Populært turmål/utkikkspunkt (571 moh) | L |
| 09 | Mehammarsåto | Ø | Populært turmål og høyeste fjell (749 moh) på Stord | L/R |
| 10 | Fitjarøyene | Ø | Mye benyttet skjærgårdsområde vest for Stord | R |
| 11 | Kjevika | Ø | Sikret friluftsområde (badeplass) i Tysnes kommune | L |
1) Vurderingen i fylkesplanen for vindkraft
5.3.2 Problemstillinger
Etablering av vindmølleparker vil kunne ha flersidige virkninger for friluftslivet. Både landskapsvirkninger, støy, skyggekast og refleksblink fra vindmøllene vil kunne innvirke på opplevelseskvalitet og bruken av naturen til friluftsliv. I et åpent landskap vil store vindmøller være synlige og gi landskapsvirkning flere kilometer fra mølleparken. I utgangspunktet vil det være friluftsområder med nær beliggenhet til inngrepene som blir mest berørt der det etableres mølleparker. Der møllepark og/eller tilknyttede kraftledninger blir etablert i eller nær friluftsområder, vil opplevelsen og verdien av friluftsområdet kunne bli sterkt redusert. Dette gjelder spesielt dersom inngrepene bryter inn i et landskap som fra før ikke er preget av inngrep. Den enkeltes forhold til friluftsområdet vil også ha betydning for hvordan inngrepene oppleves. Slik sett vil virkningene for den enkelte bruker kunne være høyst varierende.
Etablering av mølleparker kan også gi virkninger for jakt og fiske. Jaktutøvelsen kan bli hemmet av installasjoner, og bestandene av jaktbart vilt vil kunne bli redusert av både inngrep og forstyrrelse. I tillegg vil som oftest naturopplevelsen ved å utøve jakt og fiske bli redusert i en vindpark.
Etablering av vindmølleparker kan også ha positive virkninger for friluftsliv og ferdsel. Ved at veier framføres inn i nye områder, vil allmennheten lettere kunne få atkomst til turområdene. Vindmøllene vil også kunne oppleves som en attraksjon, og erfaringsmessig blir det økt ferdsel i området etter utbygginger av vindparker.
5.3.3 Konsekvenser
Planområdet
En etablering av mølleparken vil føre til at landskapet i planområdet endrer karakter fra å være lite berørt til å bli preget av inngrep. Alle møllene vil være synlig fra høydedrag og naturlige utsynsområder inne i planområdet, og fra turstier vil møllene i større eller mindre grad være synlig og gi landskapsdominans. Støy og skyggekast fra møllene vil kunne gi tilleggsvirkninger, mens ising vurderes som en mer marginal problemstilling om vinteren. I en kortere periode vil anleggsarbeid gi forstyrrende virkninger.
Samlet sett vil utbyggingen av Midtfjellet vindpark i stor grad berøre friluftslivet i planområdet. For mange av dagens brukere forventes opplevelseskvaliteten av området å bli sterkt redusert med utbyggingen. Området framstår i dag med panoramisk og fritt utsyn til skjærgård- og fjordlandskapet ved Stord, men dette perspektivet vil bli markert redusert med utbyggingen.
Utbyggingen av vindparken vil likevel kunne gi positive virkinger for friluftslivet. Lettere atkomst og mølleparkens attraksjonspotensial vil trolig medføre økt bruk av området sammenlignet med dagens situasjon. En utbygging av mølleparken vil likevel føre til at området mister flere av de verdier som mange av dagens brukere søker – uberørthet, stillhet og fri utsikt. For hyttebrukerne i planområdet vil virkningene i stor grad være tilsvarende.
En utbygging av mølleparken vil gi stort negativt virkningsomfang (--) for dagens friluftsliv og planområdets opplevelseskvaliteter som uberørt friluftsområde med panoramisk utsikt. Da planområdet er av lokal bruksverdi, vil konsekvensene være tilsvarende negative. En utbygging av vindparken forventes likevel å gi økt besøk, men delvis av andre typer brukere. Dette vil gi middels positivt virkningsomfang (+) for ferdselen i området.
Øvrig influensområde
Midtfjellet vindpark planlegges etablert på et godt synlig og eksponert høydedrag ved nordspissen av Stord. Utbyggingen av vindparken vil derfor gi store visuelle virkninger i det åpne kystlandskapet her. Mølleparken vil ha et omfattende synlighetsområde i sektorene fra SV, V, N og Ø, mens skjermvirkningen fra de høyereliggende fjellene på Stord medfører mindre synlighet fra S og SØ.
Mølleparken vil stort sett framstå i et bakgrunnslandskap sett fra Fitjarøyene i vest. Bruken av dette viktige friluftsområdet vil i liten grad bli berørt av utbyggingen. Det samme forhold gjelder også de mer perifere deler av fjordene som kranser nordre delen av Stord. Nærmere Stord vil mølleparken gi større virkninger på naturopplevelsen til sjøs, men samtidig vil færre av møllene være synlig. Fra strandsonen ved nordre spissen av Stord vil møllene ikke være synlig.
Vindparken vil være godt synlig fra flere friluftsområder nær Fitjar sentrum. Dette gjelder blant annet Kalvaneset, som det framgår av figur 5.6. De tettstednære friluftsområdene er imidlertid i dag preget av inngrep, og derfor vil de negative virkningene av mølleparken være mer begrenset her. Fra de høyereliggende deler av anleggsveien til Svartavatnet vil imidlertid møllene gi langt større landskapsvirkninger. Selv om også anleggsveien er et inngrep, vil mølleparken i stor grad påvirke de spesielle naturopplevelsene i dette området.
Mølleparken vil være godt synlig og påvirke landskapsopplevelsen fra flere populære utfartsområder i nordre deler av Stordfjellene. Dermed vil flere av dagens brukere få reduserte naturopplevelser her. Deler av fjellene er imidlertid i dag ikke uberørt, noe en stor fjernsynsmast midt på øya vitner om. Bruken av Stord-fjellene som turområder forventes ellers ikke å bli påvirket av utbyggingen.
Også hytteområdene i influensområdet vil bli visuelt berørt av vindparken. Fra de fleste hyttene på Tysnes som vender mot planområdet vil deler av vindparken prege utsynet mot vest. Også fra hytter i Fitjarøyene og i Austevoll vil vindparken være godt synlig og gi fjernvirkninger.
Det samlede virkningsomfanget for friluftsliv i det øvrige influensområdet vurderes å være liten/middels negativt (0/-), med stort sett liten negativ konsekvens (-).