5.4 Fugl

I 2005 ble det gjennomført kartlegginger av hekkefugl i planområdet. Resultatene er mer utførlig behandlet i fagrapporten om biologisk mangfold.

5.4.1 Status

Planområdet

Fuglelivet i planområdet bærer preg av at området har et begrenset spenn i naturtyper. De høyereliggende deler av området består av treløse heier i en mosaikk med myr og vann. Skog dekker stort sett lavereliggende områder mellom Handfjellet og Midtfjellet, men skogen er verken gammel eller rik. I planområdet inngår heller ikke bergvegger, dyrka mark eller innmarkbeite. Planområdet grenser ikke til sjø, og har begrenset betydning som ledelinje for kystbundne vannfugler.

Hekkefuglbestanden i planområdet er preget av vanlige fuglearter, og artsutvalget er meget begrenset. Artsmangfoldet er størst i skogkledde lavereliggende områder. Spurvefugler dominerer både i artsutvalg og antall. Heipiplerke er vanligste fugleart i planområdet, og arten er spesielt vanlig i høyereliggende treløse områder. I høydelag over 250 meter inngår ellers få arter. I tillegg til heipiplerke, inngår steinskvett og ringtrost som fåtallige hekkefugler. Vadefugler som rødstilk og heilo hekker spredt i hele planområdet, også i de lavereliggende områder. Begge arter er knyttet til vann og myrer. Noen få par strandsnipe hekker ved større vann som Svartavatnet, Langavatnet og Kyrkjevatnet.

I områder med skog og spredt tredekning inngår fugler som løvsanger, svarttrost, tornsanger, rødstrupe og gjerdesmett. I lavereliggende områder, spesielt der lynghei, myr og småskog utgjør en mosaikk, inngår også orrfugl som en vanlig men fåtallig art. Flere spillplasser er kjent innenfor planområdet.

Ingen spetter, andefugler eller ugler ble registrert i planområdet.

Flere rovfugler ble sett i planområdet, men trolig hekker ingen av dem her. Ett par havørn (voksne) ble sett over vestre deler av området i juni 2005. Trolig er dette et lokalt par som er knyttet til skjærgården, men det kan ikke utelukkes at paret har reirplasser nærmere planområdet. Et par kongeørn (voksne) ble også sett i planområdet senere på sommeren. Det er fra før kjent et kongeørnterritorium på Stord, og det har vært antatt at dette paret har et territorium som dekker hele Stord. Det foreligger pålitelige opplysninger om at dette ørneparet hekket i år. Dette betyr sannsynligvis at ørneparet i planområdet ikke er samme fugler som hekker på indre deler av Stord. Det er usikkert om disse ørnene har etablert et eget hekketerritorium i Fitjar eller om ørnene stammer fra et annet område; for eksempel Tysnes kommune. For få år siden hekket kongeørn nærmest spontant i skjærgården i Stord, i helt utypiske habitater. Det kan ikke utelukkes at dette paret omfatter samme territorium som ørnene i planområdet har. Tidlig i august ble det ellers registrert familiegrupper av både dvergfalk og tårnfalk innenfor området, og trolig ligger reirplassene tett opptil planområdet.

Det foreligger få opplysninger om planområdets funksjon for fugler utenfor hekketiden. Området ligger godt øst for den ytre trekkleden for de fleste kystbundne arter, men har trolig en gunstig beliggenhet for arter som trekker på bredere front. I august 2005 ble flere grågåsflokker sett trekke tett opptil vestre del av platået. Planområdet er ellers vindutsatt, og vindene bøyes av og presses opp i høyden når de treffer nedre del av høydedraget. Dette gjør planområdet meget egnet for rovfugler som utnytter oppdriftsvinder. De rovfuglene som ble observert i planområdet ble utelukkende sett under slike forhold. Utover rovfugl, er det lite sannsynlig at planområdet har noen viktig funksjon som rasteområde for fugl.

Øvrig influensområde

Fuglelivet i det øvrige influensområdet er ikke tilsvarende godt undersøkt som planområdet. Tilgrensende høyereliggende områder synes imidlertid å ha tilnærmet samme fugleliv i hekketiden som i planområdet. Heipiplerke er som i planområdet tallrikest i treløse områder, mens andre vanlige spurvefugler inngår der skog kler forsenkinger i landskapet. Lirype inngår i høyereliggende områder, mens orrfugl er relativt vanlig i områder med åpen vegetasjon. Både heilo, rødstilk og strandsnipe er vanlige, men relativt fåtallige vadefugler ved vann og vassdrag.

Kongeørn, tårnfalk, dvergfalk og storlom hekker i fjellområder ikke langt fra planområdet. Kongeørnparets territorium favner trolig det meste av høyereliggende områder på Stord, men basert på ny kunnskap (se over) er det nå usikkert om territoriet omfatter planområdet.

I skog og kulturlandskap i lavlandet er artsutvalg og tettheter langt større enn i fjellet. Her inngår flere lokaliteter med variert fugleliv og et helt annet artsspekter enn i fjellet. Ved Fitjar finnes flere fuglerike ferskvann, mens Fitjarøyene huser relativt bra forekomster av sjøfugl.

Viktige forekomster

I tabell 5.3 og figur 5.14 er det en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i plan- og influensområdet. Planområdet framheves med relativt bra hekkeforekomster av heilo og rødstilk. Innenfor planområdet er det kjent fire aktive spillplasser for orrfugl. Lokaliteten Løkjen er lokalt viktig for vannfugl. I et område sørøst for planområdet hekker kongeørn, storlom og dvergfalk. På kartet vises et stort sårbarhetsområde der lokalitetene inngår.

Tabell 5.3. Viktige lokaliteter for fugl i influensområdet

Art/gruppe	Område	Beliggenhet	Beskrivelse	Verdi
Heilo, rødstilk	Midtfjellet	P	Ca 20 par hekker spredt i planområdet	K
Vannfugl	Løkjen	P	Helt lokalt viktig vann for vannfugl, spesielt våren	L
Sårbare arter	Stord	Ø	Sårbarhetssoner for hekkende storlom, kongeørn og dvergfalk	R
Orrfugl	Planområdet	P	Flere kjente spillplasser i planområdet	K

5.4.2 Problemstillinger

Fugl vil kunne bli påvirket av vindparkutbygginger på flere måter:

1. Arealinngrep og habitatendringer som påvirker fuglenes leveområder, og som dermed også gir forstyrrende virkninger.
2. Forstyrrelser som følge av økt aktivitet og ferdsel, under anleggsperioden og i etterkant
3. Kollisjonsfare knyttet til vindmøller og kraftledninger

De negative virkningene på fugl kan videre inndeles i direkte og indirekte virkninger. Direkte virkninger omfatter kollisjonsfare og innvirkning på hekkesuksess, mens de indirekte er forstyrrelser og fortrengning fra leveområdene. Graden av konflikt mellom vindmøller og fugl avhenger både av type lokalitet, artsutvalget, samt vindmøllenes omfang og størrelse. Det rådende inngreps- og forstyrrelsesregimet vil også kunne ha betydning for hvordan fuglene reagerer på en vindparkutbygging.

Når det gjelder kollisjonsfaren for fugl, vil denne være relatert til både tekniske, landskapsmessige, biologiske og meterologiske forhold. Beliggenheten av vindparken og kraftledninger i landskapet vil ha betydning for kollisjonspotensialet. Videre vil både mølleantall og mølletetthet, samt plassering av enkeltmøller, ha innvirkning på kollisjonsfaren. Den samlede kollisjonsfaren vil også i stor grad være relatert til tettheten av fugl og hvilke arter som benytter området. Der planområdet for eksempel inngår i viktige flygeruter for fugl, som for eksempel trekkruter, vil konfliktpotensialet være større. Generelt sett vil kollisjonsfaren øke med økende tetthet av trekkende og/eller rastende fugler. Som med kraftledninger, vil manøvreringssvake større fugler i utgangspunktet være mer kollisjonsutsatt for vindmøller sammenlignet med mindre fugler. Dernest vil artenes flygehøyder være en viktig parameter, men flygehøyden vil også i stor grad være væravhengig.

Erfaringsmaterialet når det gjelder vindmøllers faktiske påvirkning av fugl er relativt stort. Svakheten med materialet er imidlertid at undersøkelsene i stor grad er utført i utlandet. Dermed er både landskapstyper og artsutvalg lite representativt i forhold til Midtfjellet Vindpark. Bortsett fra de mer generelle trekkene som er beskrevet over, er det derfor begrenset overføringsverdi knyttet til disse undersøkelsene.

For planområdet og det øvrige influensområdet vil det først og fremst være problemstillinger i forhold til arealinngrep, kollisjonsfare og forstyrrelse av hekkefugl som er aktuelle.

5.4.3 Konsekvenser

Planområdet

Utbyggingen av Midtfjellet Vindpark vil medføre relativt store endringer i hekkeområdene for flere fugler som er knyttet til planområdet. Planene vil primært berøre en vanlig forekommende art som heipiplerke, men også flere hekkeplasser for rødstilk og heilo vil bli berørt. Det forventes at hekkebestandene av rødstilk og heilo i planområdet blir redusert dersom utbyggingen realiseres. Det er usikkert om dette betyr redusert hekkebestand på Stord, men det er et sannsynlig utfall. For vanlige spurvefugler forventes de negative virkningene å bli små, da dette er tilpasningsdyktige fuglegrupper.

Med foreliggende planer vil det bli gjort inngrep innenfor 100 meters avstand fra to spillplasser for orrfugl. Samlet forventes utbyggingen å føre til bestanden i planområdet blir lokalt redusert.

Planområdet utgjør en del av et hekketerritorium for kongeørn. Da det er ukjent hvilke territoriegrenser ørnene har i den nordlige delen av Stord, vil også virkningsomfanget for ørnene være usikkert. Uansett ørnepar forventes likevel utbyggingen å få negative virkninger for ørnenes bruk av området.

Med planområdets beliggenhet og gode oppdriftsforhold, vil de mest eksponerte møllene kunne utgjøre en kollisjonsfare for manøvreringssvake fugler som grågås, havørn og kongeørn.

Samlet sett vil utbyggingen få middels/stort negativt virkningsomfang (-/--) for fugl. Mye av de negative virkningene forventes å være knyttet til anleggsarbeidet og økt menneskelig ferdsel i driftsperioden. Da området samlet sett kun har lokal verdi, vil konsekvensene bli liten negativ/middels negativ (-/--).

Øvrig influensområde

Utbyggingsplanene vil trolig få marginale virkninger for vanlige fugler utenfor planområdet. Etablering av mølleparken vil gi biotopendringer og noe støy, men inngrepene vil skje noe perifert for de fleste fugler i tilgrensende influensområde.

For en sensitiv art som kongeørn vil utbyggingen kunne medføre at fuglene holder avstand til planområdet. Teoretisk sett vil to par/territorier kunne bli berørt av utbyggingsplanene dersom tolkningen av observasjonsmaterialet er korrekt. Da kongeørnens territoriegrenser og arealbruk i området ikke er avklart, vil også virkningsomfanget være tilsvarende usikkert. Uansett hvilken terrietoriefordeling som finnes i området er det imidlertid sannsynlig at utbyggingen vil få negative virkninger for territorielle kongeørner.

Dersom havørn viser seg å hekke mellom planområdet og sjøen, vil utbyggingsplanene kunne få negative virkninger for denne forekomsten. Møller som plasseres helt vest på Midtfjellet vil da kunne være uheldig plassert.

Hekkeplassen for storlom ligger såpass perifert til at denne forekomsten ikke forventes å bli berørt av utbyggingsplanene.

Med nåværende kunnskap vil de samlede virkninger for fuglelivet i øvrig influensområde bli ubetydelig/middels negativ (0/-), med tilsvarende konsekvenser.