5.5 Annen fauna

5.5.1 Status

Planområdet har i dag betydning for flere vanlige pattedyrarter. Den tallrikeste dyregruppen er trolig smågnagere. Dette er en artsgruppe som i stor grad lever under bakkenivå, og som er vanskelig å få identifisert utenom fangst. Av denne grunn er det mangelfull kunnskap om smågnagere i planområdet. Det er likevel kjent at både vanlig spissmus, liten skogmus og klatremus benytter planområdet. Forekomstene av de fleste artene vil i større eller mindre grad gå i sykluser.

Av større pattedyr inngår både hjort, hare, røyskatt og mink i planområdet. Rev, mår og rådyr finnes ikke på Stord.

Hjort er vidt utbredt og med gode bestandstettheter på Stord. Arten er spesielt knyttet til skogområder, men trekker også opp i åpen lynghei i sommerhalvåret. Dette gjelder også for planområdet, der arten kan på påtreffes i hele området. De viktigste leveområdene i planområdet er likevel lavereliggende områder med en viss tredekning. Basert på sporfunn og observasjoner, er dalgangen med Kyrkjevatnet et viktig leveområde for hjort i planområdet. Observasjoner av hind med kalv om sommeren vitner også om at området fungerer som kalvingsplass for arten. Overgangen mellom høydeplatået og fjordliene synes også å være en del benyttet av arten. Her ble det registrert flere trekkruter, spesielt nord og vest i planområdet. Ellers er det bra tetthet av hjort i fjordliene nedenfor kanten av planområdet.

Hare synes å ha overveiende bra tettheter i planområdet. Det ble gjort sporfunn og sett hare flere steder under feltarbeidet, noe som tyder på en bestandstetthet godt over gjennomsnittet i denne type landskap. De fleste funnene ble gjort i områder der små høydedrag grenser til skoglier, spesielt i randsoner av planområdet.

Røyskatt og mink skal være vanlige, men fåtallige i planområdet.

Amfibier og krypdyr er vanlige i planområdet. Det er relativt bra tetthet av både padde og frosk utenom i de mest høyereliggende områder. Artene er spesielt knyttet til områder med vann og fuktighet, men kan påtreffes i hele planområdet i høydelag under 400 moh. I mer lavereliggende sørvendte skråninger finnes det bra tettheter av hoggorm.

Viktige forekomster

På viltkartet for Stord framgår det en lokalt viktig trekkvei for hjort ved Svartavatnet. Det er usikkert om denne trekkveien i dag har samme betydning som før, da anleggsveien i dag er ført opp til Svartavatnet.

Dalgangen mellom Handfjellet og Midtfjellet vurderes å være et viktig leveområde for hjort i sommerhalvåret.

5.5.2 Problemstillinger

Det er i liten grad gjennomført undersøkelser av vindmølleparkers virkninger på pattedyr. For å belyse de potensielle virkninger på pattedyr vil det derfor være aktuelt å benytte erfaringsdata fra naturinngrep generelt. Ved litteraturgjennomgang er det funnet følgende dokumenterte effekter på pattedyr som en følge av inngrep og forstyrrelser:

• Helt eller delvis fraflytting fra området
• Økt hjertefrekvens
• Redusert beitebruk og effektivitet
• Fluktatferd
• Økt frekvens av påkjørsler
• Redusert reproduksjon
• Redusert amming og hyppigere ungedød

Virkningene for pattedyr kan resultere i både kort- og langsiktige effekter for lokale populasjoner. Lokale unnvikelseseffekter hos pattedyr i et utbyggingsområde (som en vindpark) vil også kunne få konsekvenser for tilgrensende forekomster. Både hos elg, villrein og hjort er det dokumentert at barrierevirkninger i ett område kan føre til endring i arealbruk og beiteforhold i andre områder. Dette skyldes at barrierene fungerer som begrensende for dyrenes arealbruk i et naturlig større leveområde.

Etablering av vindmølleparker vil i tillegg til vindmøllene, oftest innebære en rekke andre inngrep, som veier, kraftledninger, bygninger med mer. Både i anleggsfasen og i driftsfasen vil den menneskelige aktiviteten gjerne være høyere sammenlignet med en før-situasjon. Samlet sett betyr dette at virkningene for pattedyr vil kunne være flersidige. Habitatendringer vil i seg selv kunne medføre at et leveområde blir mindre attraktivt og/eller mindre tilgjengelig. Veier og kraftledninger kan bryte med trekkruter og gi barrierevirkninger. Dernest vil menneskelig forstyrrelse og støy kunne føre til at pattedyr unnviker området.

5.5.3 Konsekvenser

I planområdet finnes det en bra bestand av hare hvis leveområder vil bli negativt berørt av planene. Det kan forventes at forstyrrelser under anleggsarbeid kan gi lokale endringer i bestandstettheter. Økt menneskelig aktivitet vil også skape ytterligere uro. Haren som art vurderes likevel som relativt tilpasningsdyktig ovenfor menneskelig aktivitet, og virkningsomfanget på sikt vil trolig være begrenset.

Planområdet synes å ha en lokalt viktig funksjon for hjort i sommerhalvåret, og spresielt er dalgangen mellom Handfjellet og Midtfjellet fremhevet som et viktig funksjonsområde her. Hjorten er erfaringsmessig noe sensitiv for store endringer i leveområdet, og utbyggingsplanene forventes å føre til at arten reduserer sin arealbruk permanent i området. Dette begrunnes med at områdets uforstyrrede preg vil bli radikalt forandret med utbyggingen, samt at forstyrrelsesregimet forventes å øke. Det er sannsynlig at det også blir endringer i bruken av trekkveier i og ved området, da disse også vil bli berørt av planene. Den registrerte hovedtrekkveien langs Svartavatnet vil imidlertid i mindre grad bli berørt. Dersom hjorten reduserer bruken av planområdet og tilgrensende arealer vil dette kunne få virkninger som forplanter seg videre ut av området. Dette blir imidlertid endringer som går på at forstyrrede dyr i større grad utnytter nye områder. Det samlede virkningsomfanget for hjort vurderes å kunne bli middels negativt for den lokale bestanden i planområdet.

De samlede konsekvensene for pattedyr i planområdet vurderes å bli liten negativ (-).