5.7 Støy
5.7.1 Bakgrunnsstøy
Planområdet er i dag et rolig område som ikke er preget av støy fra menneskelige aktiviteter. Området ligger relativt fjernt fra bosetning og trafikkerte veier, og høydeforskjellen til bosetning og veier bidrar også til å skape ytterligere distanse. Under vestlige vinder vil imidlertid noe av det menneskeskapte støybildet fra Fitjarområdet kunne oppleves. I planområdet finnes det ikke fossefall eller brusende elver som bidrar til lydbildet. Den naturlige bakgrunnslyden fra planområdet domineres av lyder fra vindsus og vind som beveger vegetasjonen. Da området er vindutsatt vil den naturlige bakgrunnsstøyen i perioder bidra til å maskere støyen fra vindmøllene.
5.7.2 Problemstillinger
Vindmøller avgir to typer støy; fra rotorens bevegelse og fra motoraggregatet i vindmøllen. Rotorstøyen er en svisjende lyd som skyldes vingenes bevegelse – en aerodynamisk støy. Støyen som kommer fra motoraggregatet inni vindmøllen er en lav motordur – en mekanisk støy. Den aerodynamiske støyen er normalt sterkere enn den mekaniske støyen, men tett inntil vindmøllen vil den mekaniske støyen likevel kunne oppfattes som forstyrrende fordi lyden er annerledes enn den naturlige vindstøyen. Støy fra vindmøller er normalt ikke hørbar på mer enn 2-3 km hold. Med lite bakgrunnstøy (fra andre støykilder) vil lyder fra vindmøller kunne oppfattes som sjenerende under lave vindhastigheter. Vindmøllene vil normalt opereres med to ulike rotasjonshastigheter. Ved laveste hastighet (i lite vind) er støyen fra rotor betydelig lavere enn ved full hastighet. Ved full hastighet øker støyen fra møllene, men det er primært ved hastigheter på 4 – 8 m/s i mottakerhøyde at støy fra vindmøller vil kunne oppfattes. Ved høyere vindhastighet enn dette blir støyen ofte ”maskert” av naturlig vindsus.
Det er ikke foretatt målinger av såkalt bakgrunnsstøy i eller ved planområdet. Eksisterende støybilde (bakgrunnsstøy) vil kunne ha stor betydning for hvordan støy fra vindmøllene oppleves. Aktuell bakgrunnsstøy kan være naturens lyder, som elve- og fossesus, samt vindens rasling i trær og vegetasjon. Også det menneskeskapte støyregimet vil ha stor påvirkning for hvordan støy fra vindmøllene oppfattes.
5.7.3 Retningslinjer for støy
Måling og beregninger av støy fra vindmøller skal relateres til retningsgivende støynormer. En ny retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) ble i januar 2005 vedtatt av Miljøverndepartementet. Retningslinjen er kun veiledende, men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelser fra myndighetene. T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Støyberegninger fra vindmøller skal også underordnes samme retningslinje.
I T 1442 er det anbefalt at det lagt opp til at det beregnes to støysoner rundt viktige støyanlegg, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse bør unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
| GUL SONE | RØD SONE | ||
|---|---|---|---|
| Støynivå på uteplass og | Støynivå utenfor soverom, | Støynivå på uteplass og | Støynivå utenfor soverom, |
| utenfor rom med | natt | utenfor rom med | natt |
| støyfølsom bruk | kl. 23 – 07 | støyfølsom bruk | kl. 23 – 07 |
| 45 Lden | - | 55 Lden | - |
I den nye retningslinjen er det benyttet døgnmiddelverdi Lden (den = ”day-evening-night”) i stedet for den tidligere benyttede Leq,24t. For vindmøller som er i drift når det blåser vil f.eks. vindmøllene som gir 38,6 dBA til alle døgnets tider tilsvare Lden 45,0 dBA.
For vindmøller kan grenseverdien vist i tabell 5.5 heves til Lden 50 dB for boliger som ligger i vindskygge mindre enn 30 % av et normalår, forutsatt at vindmøllen ikke gir lyd med rentonekarakter.
I den nye retningslinjen er det også satt grenseverdier for områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser. Dette gjelder områder som kommunen ønsker å bevare som stille og lite støypåvirkete, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. Støygrensen for slike områder er i tettstedsbebyggelse satt til under Lden 50 dB, mens utenfor tettbebyggelse gjelder dette områder hvor støypåvirkningen er under Lden 40 dB.
5.7.4 Støyberegninger
Støyberegningene er gjennomført med bruk av nordisk beregningsmetode for industristøy, der det er forutsatt 3 m/s medvindsforhold til alle mottakerpunkter samtidig. Metoden tar hensyn til forhold omkring absorpsjonseffekter fra mark (fra helt hard til myk, absorberende grunn), skjerming og refleksjoner fra terreng og bygninger, luftabsorpsjon m.m. I tillegg regner begge metodene med frekvensspekter til støyen i 1/1-oktav, slik at mest mulig korrekt demping av terreng, skjermer og luftabsorpsjon blir ivaretatt.
Beregningene er utført i dataprogrammet Cadna/A (versjon 3.5.115), som utarbeider støysonekart. Ved beregningene er det inkludert markabsorpsjon på de ulike stedene som støyen brer seg.
Det er foretatt beregninger i forhold til fire hytter i planområdet og fast bosetning ved riksvei 545 og E 39.
Støysonekartet er delt inn i ulike farger med 5 dBA intervaller, og strekker seg fra 35 Lden til 60 Lden. Det er tatt utgangspunkt i sonefarger med gul sone 45 - 55 Lden (øvre 5 dBA av gul sone er benyttet oransje kote for bedre skille detaljer) og rød sone 55 - 65 Lden som er gjeldende dersom rentone eller støyskygge mer enn 30 %. Soneinndelingen med gul og rød sone skulle i prinsippet vært 5 dBA høyere (gul startet på 50 Lden) for disse situasjonene dersom ikke vindskygge hadde vært lagt til grunn.
Vindmøllene produserer strøm når det er hastigheter over ca. 4 m/s i rotorplanet. Støysonene er beregnet med den lydeffekt fra vindmøllene som opptrer ved vindhastighet 7 - 8 m/s medvind i høyde 10 m over bakkenivå. Det er i denne situasjonen støy fra vindmøllene er mest hørbar, og dette kalles derfor ”kritisk vindhastighet”.
- 56 -
5.7.5 Konsekvenser
I selve planområdet vil tre hytter (nr. 2, 3 og 4) ligge i øvre del av gul (orange på figur 5.16) sone. Her vil støyen være 8 - 10 dBA høyere enn nedre grenseverdi, som for hytter vindskygge ligger på 45 dBA. For den fjerde hytten (nr. 4, se figur 5.16) vil støynivå ligge omtrent midt i gul sone. På støysonekartet viser det imidlertid at den hytta ligger i rød sone, men nedre grenseverdi kan i gul sone kan økes til 50 dBA for bebyggelse som ikke ligger i vindskygge.
Beregningene viser ellers at den nærmeste bebyggelsen langs RV 545 (Årskog, Landa og Fitjarstølane) og EV 39 (Hovland) vil ha støynivå under 45 Lden., som er lavere enn nedre grenseverdi av gul sone. I Fitjar sentrum er støynivået rundt 40 Lden.
Konsekvensene for fast bosetning vurderes som ubetydelig negativ (0), mens for hytter og friluftsområder innenfor planområdet vil støybildet fra mølleparken derimot være mer merkbart, og her vil virkningsomfanget være middels negativt (-). Da området kun har lokal verdi vil dette gi liten negativ konsekvens.
5.7.6 Avbøtende tiltak
For hyttene i planområdet vil justeringer av mølleplasseringer kunne redusere støynivået. Dersom støynivået skal reduseres under gjeldende grenseverdier vil imidlertid en stor del av møllene i parken måtte flyttes, og dette vurderes som lite aktuelt.
Det kan være aktuelt å justere punktet når møllene går over fra laveste til høyeste hastighet i forhold til vindens naturlige bakgrunnsstøy.
Da støynivået ligger innenfor gjeldende retningslinjer ved fast bosetning, vil flytting av møller være lite aktuelt.
Både antall vindmøller og størrelsen på turbinen anses som mindre kritisk i forhold til støyvirkninger enn selve plasseringen.