5.8 Skyggekast og refleksblink
5.8.1 Status
De treløse deler av planområdet og tilgrensende fjellområder er i dag ikke påvirket av skygge fra trær eller andre konstruksjoner. Der trær forekommer vil det heller ikke være tilnærmet lik skyggekasting som fra vindmøller. Riktignok vil det under forhold med sol og vind kunne oppleves uregelmessig skyggekasting ved at greiner og bladverk flagrer mellom observatøren og solskiva. Dette kan likevel ikke sammenlignes med den skyggekasting som skjer fra vindmøllene.
Refleksblink vil være et fenomen som er knyttet til alle blanke og polerte flater. I planområdet er dette i dag knapt en problemstilling, mens nær bebyggelsen vil refleksblink kunne forekomme.
5.8.2 Problemstillinger
Skyggekast er et fenomen som oppstår når vindmøllen står i synslinjen mellom sola og en betrakter av vindmølle. Da vil møllevinger i bevegelse sveipe foran solskiva og forårsake at sollyset brytes i et repeterende mønster. Skyggekastingen vil kunne oppleves sjenerende mens fenomenet pågår, men graden av sjenanse vil avhenge av flere forhold:
Er skyggemottakeren stasjonær, som en bolig, vil eksponeringen for skyggekast fra en vindmølle gjelde en meget begrenset tidsperiode. Dersom det finnes flere vindmøller i vindparken som kan gi tilsvarende effekter på skyggekastmottakeren, vil disse gi skyggekast i andre kortvarige tidsrom. Da høyden på solbanen er ulik gjennom året, vil dette bety at en gitt vindmølle kun vil kaste skygge til en mottaker innenfor en begrenset tidsperiode. Møllevingene må ha en glatt overflate for å produsere optimalt. Dette kan føre til at sollyset reflekteres fra møllevingenes glatte overflater, og det dannes refleksblink. Dette fenomenet vil kunne gi noe sjenerende virkninger, selv om det normalt oppfattes som mindre sjenerende enn skyggekast. Refleksblink er imidlertid ikke som skyggekast begrenset av avstand og vinkel. Etter en tid i drift vil refleksblink fra møllene sjelden oppfattes som et problem. Antirefleksbehandling inngår som en del av overflate behandlingen av møllene.
5.8.3 Retningslinjer
Det er i dag ingen retningslinjer for skyggekast fra vindmøller i Norge. I våre naboland Sverige og Danmark er det imidlertid innført veiledende retningslinjer for begrensning av skyggekast fra vindmøller. I Danmark benyttes det i dag totalt 10 timer pr. år som en øvre grense for skyggekast ved bebyggelse. I denne konsekvensutredningen er skyggekastresultatene relatert til denne grensen.
Det er ingen norske retningslinjer for refleksblink.
5.8.4 Metoder og beregninger
Beregningene av skyggekast fra vindparken er basert på en forventet samlet driftstid for møllene på 7900 timer pr. år og en rotasjonshastighet på 13 rpm. I beregningene er det benyttet statistikk om soltimer fra Meteorologisk Institutt i Bergen, men denne statistikken er modifisert i forhold tiltaksområdet. Sannsynligheten for solskinn vil variere med året, men vil for tiltaksområdet ligger i intervallet mellom 0,07 (desember) 0,37 (mai). Skyggekast vil kun oppstå under perioder med sol, og de måneder med mest sol vil derfor i utgangspunktet ha det største potensialet for skyggekast. I beregningene er det også lagt til grunn vindrose fra området.
Ved beregning av skyggekast er det valgt ut totalt 4 hytter og 4 boligområder som potensielle skyggekastmottakere. Alle de fire hyttene ligger i den nordre delen av planområdet. De fire boligområdene som er representert er Fitjar sentrum, Årskog, Landa og Hovland. Bortsett fra Fitjar sentrum, vil disse boligområdene representere de boligene som ligger nærmest opp til mølleparken. Det er også foretatt beregninger av skyggekast ved den planlagte transformatorstasjonen for vindparken. Denne er i figur 5.17 definert som hytte nr.
5.
Figur 5.17 gir en oversikt over skyggekast i og ved vindparken der det er lagt til grunn soltimer. Kartet viser soner for skyggekasttimer pr. år.
![]()
Skyggekastkartet viser at skyggekasteksponeringen på de fleste høydedragene i parken vil ligge på 75 150 timer/år. For leverliggende områder, som i dalgangen ved Kyrkjevatnet, vil eksponeringen være vesentlig lavere. Hele planområdet vil stort sett ligger over 10 timer/år i eksponering. Det generelle bildet er at skyggekasteksponeringen blir gradvis redusert med økende avstand fra møllene, og ved kanten av planområdet ligger verdiene stort sett under 25 timer/år. Ved boligbebyggelsen som kranser høydedraget vil skyggekasttimene ikke overstige 10 timer/år noen steder. For hyttene i vindparken vil skyggekasteksponeringen ligge på 10 - 20 timer/år for hytte nr. 2, 3 og 4. Hyttene her vil også ligge noe skjermet i skog, noe som medfører at de reelt blir mindre eksponert for skyggekast enn overnevnte tid tilsier. Hytta på Landasåtene vil bli noe mer eksponert for skyggekast enn de andre hyttene i planområdet, og her vil det heller ikke være skjerming gjennom trær.
- 59 -
Fire møller står for vesentlig mer skyggekast enn de øvrige møllene i området. Dette gjelder mølle nr. 1, 3, 10 og 9, nevnt i rekkefølge etter grad av eksponering.
Det foreligger ikke beregninger av refleksblink i forbindelse med konsekvensutredningen.
5.8.5 Konsekvenser
Skyggekasteksponeringen vil ikke overstige 10 timer/år ved noen av boligområdene nær vindparken. Dette betyr at eksponeringen er lavere enn grenseverdier for danske retningslinjer, som det kan være naturlig å sammenligne seg med. Virkningsomfanget for boligområdene lokalt ved planområdet vurderes derfor for lite (0), med tilsvarende konsekvenser.
For hyttene i planområdet og bruken av planområdet som friluftsområde vil skyggekasteksponeringen gi et middels negativt virkningsomfang (-), med liten negativ konsekvens (-).
Antirefleksbehandlingen og mattingen av møllene etter noe tids drift forventes å føre til at refleksblink fra møllene kommer til å være liten. Refleksblink vurderes derfor å gi lite virkningsomfang (0) i forhold til bebyggelse og friluftsområder.