5.11 Samfunnsmessige virkninger
5.11.1 Status
Fitjar kommune er med sine 2.900 innbyggere fordelt på 137 km2 en relativt liten og tynt befolket kommune. Befolkningen er i sin helhet knyttet til kysten av øya Stord. Fitjar kommune er en del av en felles arbeidsmarkedsregion som også omfatter Stord og Bømlo. En oversikt over befolkningsutviklingen i dette området framgår av tabell 5.6.
| Befolkning per 1 jan | Gjennomsnittlig årlig endring | ||
|---|---|---|---|
| 1971 1991 2001 | 2005 | 71 - 91 91-01 01-05 | |
| Fitjar | 2279 2861 2978 | 2896 | 1,3 % 0,4 % -0,7 % |
| Stord | 10607 14686 16241 | 16464 | 1,9 % 1,1 % 0,3 % |
| Bømlo | 8501 9952 10839 | 10816 | 0,9 % 0,9 % -0,1 % |
| Totalt | 21387 27499 30058 | 30176 | 1,4 % 0,9 % 0,1 % |
Som det framgår av tabellen har de tre kommunene i Stord-området samlet 30.000 innbyggere. Det naturlige senteret i Stord-området er Leirvik, med nær 11.000 innbyggere i tettstedet. Leirvik fungerer i dag som by og regionsenter for kommunene rundt.
Stord-området har hatt en betydelig befolkningsvekst etter 1971, men tilveksten har avtatt de siste årene, og er nå svært nær null. Den lille veksten som området har hatt de siste fire årene har dessuten i sin helhet kommet i Stord kommune, mens Bømlo og Fitjar har hatt en liten befolkningsnedgang.
Bolig- og arbeidsmarkedet i Stord-området omfatter ved siden av Fitjar, Stord og Bømlo også kommunene Tysnes, Austevoll og Sveio. Av de 1425 arbeidstakerne som er bosatt i Fitjar arbeider 58 % i Fitjar selv, mens 29 % arbeider i Stord kommune. En viss andel (65) pendler nordover til kommunene Austevoll og Bergen.
I Fitjar kommune er det registrert vel 1130 arbeidsplasser. Av disse kommer altså 827 sysselsatte eller nær 73 % fra Fitjar selv, 140 eller 12 % kommer fra Stord og rundt 20 fra Bømlo. I tillegg kommer 34 av arbeidstakerne i Fitjar fra Austevoll. Samlet viser dette at Fitjar har nesten 300 flere bosatte arbeidstakere enn kommunen har arbeidsplasser til. Det gir en egendekning av arbeidsplasser på kun 79 %, noe som illustrerer at Fitjar er helt avhengig av arbeidsplasser utenfor kommunen, i første rekke i Leirvik. Stord, med Leirvik, er det naturlige senter i regionen, med 625 flere arbeidsplasser enn bosatte yrkesaktive, og en arbeidsplassdekning på 108 %. Alle nabokommunene, og særlig Fitjar og Bømlo, har netto utpendling til Stord.
Største næring i Fitjar er primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske, med totalt 183 arbeidsplasser. Videre er 164 arbeidsplasser knyttet til helse og sosial og 155 i bygg og anlegg. Særlig bygg- og anleggsektoren er her stor i forhold til næringslivets samlede størrelse. Videre er industri, varehandel og undervisning betydelige næringer i Fitjar. Verdt å merke seg er ellers at Fitjar mangler nær 160 industriarbeidsplasser, og nesten 100 arbeidsplasser innenfor varehandel m.v.
Regionens underskudd av arbeidsplasser har økt over tid, særlig innenfor industrivirksomhet og bygg og anleggsvirksomhet.
5.11.2 Beregninger av virkninger
For å beregne virkningene av utbyggingsprosjektet, tas det utgangspunkt i en vurdering av mulighetene for norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen, og beregner sysselsettingsmessige virkninger av disse leveransene ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå.
Ved bygging av vindparken er det i utgangspunktet klart at den tyngste kostnadskomponenten, vindmøllene, kommer ferdig bygget fra utlandet, og bare monteres på stedet. Norske og regionale leveranser til anlegget begrenser seg derfor til planlegging og prosjektering, adkomstveier, fundamenter, kabler og en større transformatorstasjon med tilknytning til hovednettet. Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser for rundt 200 mill 2005-kr, eller 19 % av de total investeringskostnadene (1,064 mill kr.), med hovedtyngden av leveransene fra bygg og anleggsektoren og fra industri. Den regionale andelen av disse leveransene er beregnet til 93 mill kr, noe som tilsvarer 54 % av de norske leveransene, i det alt vesentlige bygge- og anleggarbeider. Beregnede norske driftsleveranser til vindmølleparken er på rundt 16 mill 2005-kr pr år, mens regionale leveranser i driftsfasen er beregnet til vel 11,9 mill. kr. pr. år, inkludert 4,5 mill kr. i eiendomsskatt til Fitjar kommune. I tillegg kommer leie av grunn.
For en beregning av de sysselsettingsmessige virkninger av utbyggingen av vindparken på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra Nasjonalregnskapet. På regionalt nivå er det benyttet virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonalregnskapet.
Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger.
I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsumvirkninger i det norske samfunn og i Hordaland. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyligheter hentet fra nasjonalregnskapet.
Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Beregningene har en usikkerhet på 20 – 30 %.
5.11.3 Problemstillinger
Utbygging og drift av Midtfjellet Vindpark vil kunne ha flersidige virkninger for samfunnet. I konsekvensutredningen er følgende problemstillinger belyst:
5.11.4 Konsekvenser
Med utgangspunkt i de beregnede vare og tjenesteleveransene til prosjektet beregnes sysselsettingsmessige virkninger ved hjelp av virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. I henhold til dette vil utbyggingen av vindparken gi en nasjonal sysselsettingseffekt på rundt 400 årsverk, i hovedsak innenfor bygg og anlegg og industri. På regionalt nivå er sysselsettingsvirkningene beregnet til 168 årsverk, også her primært i bygg- og anleggsnæring. I driftsfasen er sysselsettingsvirkningene av vindparken beregnet til 26 årsverk nasjonalt og 22 årsverk regionalt.
Planlagte investeringer til bygging av Midtfjellet Vindpark er beregnet til 1064 mill. 2005-kr. For Hordaland fylke vil bygging og drift av vindmølleparken bare gi marginale virkninger. Utover de sysselsettingsmessige virkningene av utbyggingen, er det også et stort inntektspotensial for kommunen gjennom eiendomsskattleggingen av vindkraftanlegget. Kommunen har pr. i dag ikke innført eiendomskatt, men Fitjar Kraftlag vil bidra med et årlig beløp til kommunen som tilsvarer denne skatteinngangen. Med en normal takstverdi på 60 % av investert beløp, gir dette med full skatteeffekt en beregnet årlig eiendomsskatt til Fitjar kommune på rundt 4,5 mill. kroner pr år. noe som vil gi grunnlag for et en økning av kommunens driftsbudsjett med 4 %.
Transportbehovet i anleggfasen består i hovedsak av ordinært anleggarbeid i forbindelse med veibygging og fundamentering. Bygging av servicebygg og transformatorstasjon er mindre byggearbeider som krever et begrenset transportbehov. Tungtransporten av store vindmøllekomponenter vil utgjøre ca. 10 transporter pr vindmølle, dvs totalt ca 360 transporter for hele vindparken. Ordinært transportbehov i driftsfasen vil være helt marginalt.
Det er ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter i eller umiddelbart rundt vindparken, og det skal heller ikke være konkrete planer om slike. Fitjar Fjordhotell, som ligger i Fitjar sentrum, vil bli positivt berørt gjennom økt belegg i anleggsperioden.
Turismen på Vestlandet er i stor grad tuftet på fjordlandskapet og uberørt natur. En utbygging av vindparken vil lokalt føre at områdets preg av uberørt natur svekkes, men virkningene for turismen i området vurderes som ubetydelige.
Bygging av vindmølleparken er helt ordinært anleggarbeid uten større avfalls og utslippsproblemer. Et omfattende miljøovervåkingsprogram vil bli gjennomført for å hindre utslipp til vann og luft, og området vil bli ryddet og dekket til etter at anleggarbeidet er ferdig. I byggefasen etableres det 2 miljøstasjoner hensiktsmessig plassert i området. Hver stasjon vil ha 4 containere som kan transporteres på bil med tilstrekkelig størrelse til å håndtere avfallsmengden for:
Drift av vindmølleparken utgjør normalt en svært liten forurensingsfare, da moderne møller har liten utslippsrisiko. Imidlertid vil det være krav til kontinuerlig overvåking av oljenivå, oppsamlings kar under alle oljefyllte enheter, (transformatorer, gir, hydraulikk-systemer etc) samt til muligheter for avstenging av avløp fra møllene.
Ved en utbygging av Midtfjellet Vindpark vil det samlede virkningsomfanget for samfunn nasjonalt være middels positivt. For Stord-regionen vil virkningsomfang og konsekvenser være store.