7. ALTERNATIVE UTBYGGINGER
Den alternative utbyggingen av vindparken vil gi relative små forskjeller i virkninger i forhold til hovedalternativet. Alternativet omfatter 33 møller med tilnærmet like fordeling i vindparken som hovedalternativet. I den alternative utformingen av mølleparken vil imidlertid navhøyden være 10 meter lavere enn i hovedalternativet. Dette innebærer at den alternative layouten vil ha noe mindre synlighet enn hovedalternativet – spesielt på observasjonsavstander nær mølleparken.
Landskap
I figur 7.1- 7.4 er det sammenstilt fotomontasjer for hovedalternativet og en alternativ utbygging av vindparken fra fire utvalgte betraktningssteder. For best å belyse forskjeller mellom utbyggingsalternativene er det valgt ut betraktningssteder med ulik avstand og vinkel til vindparken.
Figur 7.1 illustrerer de visuelle virkningene med de to utbyggingsalternativene sett fra Fitjar sentrum. Som vist på figuren vil flere møller synes fra dette betraktningspunktet med hovedalternativet. Dette har sammenheng med at utsynet mot mølleparken i stor grad omfatter de nordre og vestre deler av planområdet. Av de to alternativene er det hovedalternativet som har flest møller plassert i denne delen av planområdet. I hovedalternativet er møllene også 10 meter høyere, noe som gir noe virkninger fra dette observasjonspunktet. Samlet sett gir derfor den alternative utbyggingen mindre visuelle virkninger sett fra sentrumsområdet.
Figur 7.2 illustrerer de visuelle virkningene fra Kalvaneset, som ligger like vest for Fitjar sentrum. Som det framgår av fotomontasjene er det marginale forskjeller mellom de to alternativene sett fra dette fotopunktet. Den oppjusterte møllehøyden (10 meter) i hovedalternativet slår lite ut på landskapsvirkningene, da den utgjør en begrenset andel av møllehøyden. Spredningen av møller i parken er noe forskjellig på de to alternativene. For hovedalternativet er det noe flere møller (36 mot 33) og en større utstrekning nord i planområdet. Denne forskjellen gir imidlertid meget begrenset forskjell på landskapsvirkningene mellom de to alternativene, sett fra dette fotopunktet.
Den alternative utbyggingen har færre møller plassert på Handfjellet. Dette ses godt fra betraktningsområder nord for Stord, der spesielt møllene som er plassert i den nordlige delen av planområdet er godt synlige. Fotomontasjene fra betraktningspunktet Tobbholmane illustrerer godt forskjellene på de to utbyggingsalternativene sett fra fjordområdet nord for Stord. På figur 7.3 vises det at hovedalternativet har marginalt større landskapsvirkninger enn den alternative utbyggingen sett fra dette punktet. For begge alternativer er det relativt få møller som er synlige fra dette fotopunktet, men møllene gir relativt fremtredende virkninger, avstanden tatt i betraktning. Dette har sammenheng med flere forhold, blant annet utformingen av landskapet på nordre del av Stord og det åpne fjordområdet. Fra høydedraget Kinno vil de fleste møllene i planområdet ses, uavhengig av utbyggingsalternativ. Som vist på figur 7.4 er det også små forskjeller på de to alternativene fra dette fotopunktet. Dette forklares delvis med at møllene på Handfjellet er relativt lite synlige fra Kinno. Det er ved Handfjellet de største forskjellene på de to utbyggingsalternativene er. På Midtfjellet derimot, er mølleplasseringene tilnærmet like for de to utbyggingsalternativene.
De samlede landskapsvirkninger med den alternative utbyggingen skiller seg lite fra hovedalternativet. Synligheten i influensområdet vil være marginalt mindre, men fra noen betraktningsområder nær planområdet vil mølleparken med utbyggingsalternativet gi noe mindre synlighet og landskapsvirkninger. Det vil være ingen eller marginale forskjeller på de to utbyggingsalternativene innenfor planområdet og i de mer perifere deler av influensområdet.
Kulturminner og kulturmiljø
Bortsett fra ferdselseveiene, vil ingen av utbyggingsalternativene vil direkte berøre kulturminner i planområdet. En alternativ utbygging av mølleparken vil gi helt ubetydelig mindre visuelle virkninger i forhold til kulturminner i og utenfor mølleparken.
Friluftsliv
Friluftslivet i planområdet vil bli tilnærmet like mye berørt med de to utbyggingsalternativene. Dette begrunnes med at en liten reduksjon i antall og størrelse på møllene ikke vil endre på hovedinntrykket av et omfattende inngrepsregime. Hovedalternativet vurderes likevel å gi marginalt større virkninger for friluftslivet ved at området rundt utkikkspunktet Handfjellet blir noe mer belagt med møller. For mer perifere friluftsområder i forhold til planområdet vil en alternativ utbygging av mølleparken ha ubetydelig mindre virkninger på landskapsopplevelse og rekreasjonskvalitet. Da de to alternativene har tilnærmet likt antall møller og møllestørrelse, vil det være begrensede muligheter til å redusere konfliktene i forhold til friluftslivet.
Fugl
Den alternative utbyggingen vil gi marginal forskjell i virkninger for fugl sammenlignet med hovedalternativet. Alternativet vil gi tilsvarende omfattende inngrep som hovedalternativet, og forstyrrelsesregimet for hekkende fugl vil være like stort. Noe færre eksponerte møller ved Handfjellet vil samlet gi litt redusert kollisjonsfare for manøvreringssvake fugler sammenlignet med hovedalternativet.
Annen fauna
De to utbyggingsalternativene vil gi marginale virkningsforskjeller for pattedyrbestanden i og ved planområdet.
Naturtyper, vegetasjon og flora
Utbyggingen av mølleparken vil uavhengig av alternativ, føre til stor fragmentering av kystlynghei og øvrige naturtyper i planområdet. Ingen andre kjente viktige forekomster vil bli berørt av noen av utbyggingsalternativene.
Støy
En alternativ utbygging av mølleparken vil gi noe mindre støy til hyttebebyggelsen i planområdet, men fremdeles gi overskridelser av gjeldende grenseverdier. For fast bosetning vil støynivået ikke overskride gjeldende retningslinjer, og støynivået vil her ligge 2 – 6 dBA lavere enn hovedalternativet. Det er de nordligste møllene på Handfjellet som er de største støykildene i forhold til bebyggelse med hovedalternativet. Fraværet av disse møllene i den alternative utbyggingen gir samlet noe mindre støy ved utsatt bebyggelse nord for Handfjellet.
Skyggekast
Utbredelsen av skyggekast vil samlet sett være tilnærmet lik med de to utbyggingsalternativene. Bebyggelsen nord for høydedraget vil imidlertid bli noe mer berørt med hovedalternativet. Som med støy, har dette sammenheng med flere og mer eksponerte møller på Handfjellet i hovedalternativet. For hytter og friluftsområder i planområdet vil de to alternativene gi tilnærmet like virkninger.
Jord- og skogbruk
En alternativ utbygging vil ha tilnærmet samme virkninger for landbruk som hovedalternativet.
Annen arealbruk
Den alternative utbyggingen vil ikke gi endrede virkninger for annen arealbruk. Også for dette alternativet vil utbyggingen bryte inn i nedslagsfeltet for drikkevannskilden Svartavatnet. Alternativet medfører også samme konsekvenser for inngrepsfrie områder.
Samfunn
En alternativ utbygging av Midtfjellet vindpark vil i store trekk gi de samme positive virkninger for samfunnet som hovedalternativet. Det er omfanget av utbyggingen som er bestemmende for de samfunnsmessige virkninger. En liten reduksjon av møllestørrelsen og mølletallet vil gi relativt marginale forskjeller for kommunal økonomi, sysselsettingen og for næringslivet ellers.
Tabell 7.1. Sammenstilling av konsekvenser for to utbyggingsalternativene
| Tema | Hovedalternativet | Alternativ utbygging |
|---|---|---|
| Landskap | --/--- | Marginalt mindre |
| Kulturminner og kulturmiljø | 0/- | ~ |
| Friluftsliv og ferdsel | -/--0/+ | Marginalt mindre |
| Fugl | -/-- | ~ |
| Pattedyr | - | ~ |
| Naturtyper, vegetasjon/ flora | ~ | |
| Støy | - | Noe mindre støy for bebyggelse |
| Skyggekast og refleksblink | - | ~ |
| Jord- og skogbruk | 0 + | ~ |
| Annen arealbruk | - | ~ |
| Samfunn | ++ | ~ |
8 TILTAKSHAVERS ANBEFALING
Tiltakshavers Midtfjellet Vindkraft AS sin anbefaling er at det i tråd med det utredede tekniske hovedalternativet gis konsesjon til å bygge en vindpark i det omsøkte området. Det to alternativene som er utredet skiller seg i liten grad fra hverandre når det gjelder negative konsekvenser. Hovedalternativet vil gi en langt bedre utnyttelse av vindressursen og arealet, uten at de negative virkningene øker vesentlig. I tråd med utredningene søkes det om at gis det konsesjon etter Energiloven til å bygge inntil 36 vindturbiner, hver med en størrelse på 2 – 5 MW sammen med nødvendig infrastruktur i området, dog med en samlet effektbegrensing på transformatorklemmenes 132 kV side på 150 MW.
Det er utredet flere alternativer for å transportere kraften ut fra Midtfjellet. Isolert sett kan dette løses for Midtfjellet Vindpark ved en oppgradering av eksisterende 66 kV linje til 132 kV og med større linjetverrsnitt. Denne løsningen forutsetter imidlertid at flere av de prosjektene tiltakshaver er kjent med at det arbeides med ikke mates inn i Stord transformatorstasjon.
Da det på utredningsstadiet ikke er tatt beslutning om å gi konsesjon til andre prosjekt vil tiltakshaver primært søke om at det gis konsesjon etter energiloven til ovennevnte løsning for nettilknytning for Midtfjellet Vindpark. En naturlig konsekvens av det overnevnte er at det også gis tillatelse til å anrette en 22 kV forbindelse mellom Midtfjellet transformatorstasjon og Årskog sekundærstasjon.
Tiltakshaver ser det som et sannsynlig alternativ at en eller flere av de vindkraftprosjektene som det arbeides arbeider med får konsesjon. Det er derfor gjort en forhåndsstudie av en 300 kV linje mellom Midtfjellet og Jektevik. Tiltakshaver ønsker gjennom denne konsekvensutredningen og konsesjonssøknaden å varsle om at dette alternativet vil kunne bli aktuelt, men alternativet må først gjennom en egen utredningsprosess.
9 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER
Det er ikke anbefalt oppfølgende undersøkelser, da det i utredningsarbeidet ikke er avdekket spesielle problemstillinger som er viktige å følge opp gjennom for eksempel etterkantundersøkelser.